English version
Hebrew version

Den norske utenriksministeren, Johan Gahr Støre, som besøker Israel i dag, representerer en regjering som altfor ofte griper muligheten til skittkasting på den jødiske staten. Den er kjent som en av de verste verbale angripere av Israel i Europa. 

Jødene har blandete følelser for Norge. De har gode minner om motstandbevegelsen mot nazistene som ble utvist av den norske kongen, Haakon VII, men er forpliktet til å balansere dette med kollaboratør Vidkun Quisling, hvis navn har blitt et universelt begrep for å beskrive forrædere.
 
Til denne dag, beholder Norge et lite misunnelsesverdig omdømme for å godkjenne grusomme, blodige idretter som jakt, og blir hånt som en av de siste landene som fortsatt driver med hvalfangst. Allikevel er dette det landet som forbød den jødiske rituelle slaktingen til og med før nazistene gjorde det i Tyskland.
 
Støre er i dag i fortroppen av de europeiske politiske ledere som tegner seg på til direkte samtaler med Hamas, og som gjentatte ganger fordømmer Israel for å ha handlet uforholdsmessig og brutalt i Gaza.
 
Det er unødvendig å si at doble standarder gjelder. Norge er medlem av NATO, men klarte ikke å protestere når det teppe-bombet Serbia og drepte mange uskyldige sivile i sine bestrebelser på å avsette presidenten Slobodan Milosevic. Til tross for involvering av sine egne tropper, protesterer Norge heller ikke over uskyldige sivile som blir drept når NATO ødelegger terrornettverk i Afghanistan og Pakistan.
 
Norge var en av de viktigste europeiske land som sterkt oppfordret til fortsettelsen av Durban II, selv etter at enhver tvil var fjernet om at dette ville bli en hat-fest. Når den iranske presidenten, Mahmoud Ahmadinejad, skulle tale i denne konferansen, forlot nesten alle EU-representantene hallen. Støre nektet å gjøre det, selv om han senere fordømt hans tale. Likeledes når Ahmadinejad skulle tale i FN, var den norske utenriksministeren en av de få europeerne som nektet å gå ut.
 
I fjorårets begynnelse utløste Trine Lilleng, en administrativ ansatt ved den norske ambassaden i Saudi-Arabia, en internasjonal hendelse da hun brukte ambassadens email-system for å spre grusomme bilder av påståtte ofre i Gaza konflikten. Bildene var sidestilt med bilder av Holocaustofre. Det ble bittert fordømt av Yad Vashem at en norsk diplomat i et land som Saudi-Arabia skulle distribuere et slikt avskyelig dokument og utnytte Holocaust til skittkasting av Israel i menneskerettighetens navn.
 
Under et senere besøk i Israel i mars, i løpet av et intervju med Ma'ariv, - der han igjen anklaget den jødiske staten for å opptre uforholdsmessig i Gaza og oppfordret til direkte samtaler med Hamas, - forsøkte Støre å avlede kritikken omkring hendelsen ved å si at at Lilleng ikke lenger tjenestegjorde i Riyadh. Men noen måneder senere, etter en forespørsel fra en israelsk journalist, svarte den norske ambassaden der at "Konsul" Lilleng fortsatt var stasjonert i Saudi-Arabia.
 
I fjor investerte den norske regjeringen 30 millioner dollar til store feiringer til ære for den avdøde Knut Hamsun, en forfatter som hadde dedikert sin Nobelpris til Joseph Goebbels og som i 1945 lovpriste Hitler. Utenriksminister Avigdor Lieberman anklaget Norge i denne forbindelse for likegyldighet til anti-semittisme.
 
Den siste konfrontasjonen fulgte utgivelsen av en sjofel bok skrevet av to norske leger, Mads Gilbert og Erik Fosse, som besøkte Gaza finansiert av den norske regjeringen gjennom NGO NORWAC. Gilbert er en radikal marxist med en lang historie i det å fremme ondskapsfullt hat mot Israel, og som til og med har rettferdiggjort 9/11-angrepet mot USA .
 
Med tittelen ”Gazas øyne”, er denne anti-israelske propagandaen nå utkommet i sin fjerde utgave. Den inneholder bilder av lemlestede palestinske barn og er laget for å portrettere israelerne som hjerteløse monstre. Det grunnleggende tema er at formålet med operasjon ’”Cast Lead” var kollektivt å straffe hele den palestinske befolkningen i Gaza. Straffen var en nådeløs nedslakting av kvinner og barn, gamle og unge, menn og kvinner, og et utslettende bombardement som skulle presse Gaza tiår tilbake i tid ... De drepte barna var ikke et resultat av nattemørket, gale koordinater på GPSene eller en og annen udisiplinert soldat. De drepte og skadde kvinnene skulle egentlig ikke bli spart ... Alle palestinere i Gaza var terrorister for de israelske soldatene, derfor var de også i deres øyne legitime mål for angrep, for skade og for drap. "
 
Med andre ord hadde israelerne lagt ut på en blodtørstig straffeekspedisjon for å massakrere og nådeløst drepe så mange menn, kvinner og barn i Gaza som mulig. Boken sammenligner nazistenes oppførsel i Warsawa med IDFs oppførsel i Gaza. Den skildrer fantasier om israelerne som samler kvinner og barn inne i bygninger og deretter brutalt sprenger de i lufta.
 
Denne foraktelige utgivelsen kan bli inkludert blant de verste moderne vestlige anti-Israel avhandlinger. Det som gjør den mer betydningsfull enn tredemøllen med pro-Hamas propaganda er i hvilken grad norske ministere roser både forfatterne og innholdet. Statsminister Jens Stoltenberg uttrykte takknemlighet til forfatterne for deres innsats og beskriver dem som "en stemme ut til verden."
 
Støre gikk videre med å godkjenne den nye blodige ærekrenkelsen på baksiden av boken som sier: "Når krigen raser, gjøres de sivile stumme”. Erik Fosse og Mads Gilbert var i Gaza som leger i januar 2009. I tillegg fortalte de hva de så. Det var ikke deres plikt, men det var deres ansvar. Når den militær makt forstummer alle stemmene, blir de få som fortsatt er tilstede ekstra sterke og viktig. "
 
Ikke overraskende, protesterte den israelske regjeringen. Viseutenriksminister Danny Ayalon fordømte boken som «opprørende og grensende til oppfordinger som er laget av fabrikasjon og løgner». Han beskrev Støre’s overstrømmende ros over boken som "problematiske". En norsk UD-talsmann svarte at Støre bare uttrykte takknemlighet for det humanitære arbeidet som ble utført av legene.
 
De siste ukene har utenriksminister Avigdor Lieberman hevdet at Israel skal slutte med ”å vende det andre kinnet til” når vi blir fornærmet fra andre lands representanter. Det ville være mest hensiktsmessig for ham å gjennomføre denne politikken når han møter sin norske utgave i dag i Jerusalem. Men forhåpentligvis vil han kommunisere vårt sinne på en mer sofistikert måte enn den utrolige barnslige og lite hensiktsmessig måten som vår legitime protest mot den tyrkiske ambassadøren ble formidlet i forrige uke.
 
I tillegg må vi skille mellom vårt raseri mot regjeringen i Norge og folket i Norge. Vi bør huske på at alle 26 av de norske parlamentariske "Venner av Israel" er forbundet med opposisjonen. I tillegg, til tross for gjentatte fornektelser fra regjeringen at antisemittismen i Norge har eskalerte, gjennomførte selv onskapsfulle, anti-isralske Aftenposten denne måneden en redaksjonell beklagelse av opptrappingen av antisemittismen som tvinger jøder til å emigrere. Dette skyldes det økte hatet til de antisemittiske muslimske innvandrerne og virkningen av fiendtlige anti-Israel miljø. Redaktørartikkelen konkluderte med at hatet representerte en tragedie, ikke bare for jødene, men også for det norske samfunnet som en helhet.
 
Vi kan bare håpe at med tiden vil Norge velge en regjering som vil være mer upartiske i forhold til Israel. Inntil da bør vi ikke ha noen illusjoner. Denne norske regjeringen er ikke nøytrale. Den er rabiat fiendtlig.