Etter at leninistene ved NTNU, ledet av lektor Peder Martin Lysestøl, i fjor led nederlag i kampen for å organisere akademisk boikott av Israel, har veteranen blant dem, rektor Sigmund Grønmo ved universitetet i Bergen reist spørsmålet om hvorvidt akademiske institusjoner i Norge behøver å rette seg etter pålegg fra sin eier, Staten, i slike spørsmål.
Den aldrende revolusjonshelten fra Sosialistisk Ungdomsforbund, SUF(m-l) husker fremdeles hva hans gamle forbilde, Mao Tsetung, lærte ham: Makten kommer ut av geværløpet! Rektor Grønmo har rett dersom han forutsetter at det er legitimt å få folk til å lystre ved hjelp av maktbruk. Noen annen metode for å få organisert akademisk boikott av Israel i Norge har han ikke. Som revolusjonær leninist forakter han det parlamentariske demokratiet og derfor regjeringens instrukser og veiledning, og ser sin rolle i å bygge og bemanne politiske barrikader. Foreløpig leter han etter medrevolusjonære, og skal allerede ha funnet ca. fire stykker ved universitetene rundtom.
Det er et ganske patetisk bilde av det akademiske miljø som nå avtegner seg i Bergen hvor det for 100 år siden faktisk var et vitenskapelig kraftsentrum. Med få unntak produseres det ikke lenger avansert vitenskap. Universiteter er blitt vernede bedrifter, dorske av oljepenger og manglende krav til ytelse. I tråd med denne utviklingen er professorater og andre lederstillinger i økende grad overtatt av tilårskomne menn og kvinner fra organisasjonslivet som gir inntrykk av å være parkert der av sosiale hensyn, snarere enn for deres vitenskapelige kvalifikasjoner.
Ingen av disse menneskene ser ut til å forstå at det er seg selv, sine institusjoner og sine studenter de eventuelt vil klare å boikotte ved å stenge dem ute fra kontakt med verdens fremste vitenskapelige og teknologiske forskningsmiljøer. Dette synes heller ikke å spille noen rolle for de gamle revolusjonære kårkallene som ikke lenger har stort annet å se frem til i sin karriere enn 15 sekunders berømmelse i Dagsrevyen.
