Kirkens Nødhjelp legger dessverre all skyld på Israel i konflikten med araberne.

Av Michael B. Oren, Washington
Oren er Israels ambassadør til USA

Fredsaktivister er mennesker som demonstrerer ikke-voldelig, for fredelig sameksistens og menneskerettigheter. Mobben som angrep israelske spesialstyrker på dekket av det tyrkiske skipet Mavi Marmara var ikke motivert av fred. Tvert imot, de religiøse ekstremistene som hadde blandet seg med mannskapet ombord ble betalt og utstyrt for å angripe Israel, både på egen hånd og ved å hjelpe Hamas. Og for å ødelegge ethvert håp om fred.

Millioner har allerede sett filmklippet kringkastet av Al Jazeera som viser disse "aktivistene" synge "Khaibar! Khaibar!" Dette er en referanse til en muslimsk massakre av jøder på den arabiske halvøy i det syvende århundre. Youtube-seerne fikk se israelske soldater utstyrt med paintball-våpen for å spre publikum samt håndvåpen for personlig beskyttelse bli slått og kastet over rekkverket av angripere med jernstenger.

Det videoene imidlertidig ikke viser, er flere interessante aspekter som israelske myndigheter nå undersøker. For det første hadde omtrent hundre av de arresterte enorme pengesummer i lommene, nesten 1 million Euro til sammen. For det andre oppdaget Israel brukte patroner på Mavi Marmara av et kaliber som israelske styrker ikke bruker.  Noen av dem forårsaket skuddsår. Dessuten ble det funnet propagandaklipp på båten som viser passasjerer som er "skadde" av israelske styrker, filmet i dagslys, altså flere timer før operasjonen skjedde, om natten.

Av Yaakov Lappin, 5. juni 2010

Organisatorene sier til en menneskemengde i Gaza: ’Alt sammen leder hen mot islam.’

Det israelske forsvaret opplyste fredag kveld da de frigav lydopptak av kommunikasjonen med skipene, at radiomeldinger som ble sendt fra den tyrkiske konvoien til den israelske marinen, inneholdt hårreisende antisemittiske ukvemsord. 
(Bilde: ”Paradisets folk” Foto: Courtesy)

”Dere nærmer dere et område som er underlagt marineblokade,” sa en radiooperatør i en melding som ble sendt til seks skip som deltar i konvoien i Middelhavet, mens de gikk mot Gaza.

”Hold kjeft og dra tilbake til Auschwitz,” svarte en mannsstemme.  Meldingen ble sendt til Marinen fra et av skipene i konvoien, opplyste det israelske forsvaret, IDF på lørdag.

”Vi hjelper araberne med å gå imot USA, — ikke glem 11. september karer,” sa en mann senere i en radiosamtale. 

En kort, men interessant meningsutveksling fant sted i diskusjonsgruppen hate-monitor-net på Google.

Et av medlemmene i gruppen, Jeremy Corbyn, skriver:

Rasehat og enhver form for diskriminering er galt. Jeg har akkurat lest noe som er en alvorlig vrangforestilling. Man skal ikke forveksle kritikk av Israel med hat mot det jødiske folk, for det er IKKE det samme.

(Red. anm: artikkelen Corbyn hadde lest, var om venstresiden som så gjerne går i spann med reaksjonære muslimer. Som i disse tider, for å "frigjøre" Gaza. Gaza er allerede fritt, påpeker artikkelens forfatter. Israel trakk seg ut, og det finnes ikke jøder i Gaza. Og Gazas befolkning valgte selv i et demokratisk valg et parti som hater jøder. Men Hamas nøyer seg ikke med et jødefritt - Judenrein - Gaza. De vil at hele Israel skal være Judenrein. I årtier har venstresiden blitt lurt og manipulert av arabiske tyranner, og nå av tyrkiske og iranske islamister. Det er blitt stuerent å være antisemitt, skriver Leon de Winter i Wall Street Journal.)

Han får svar av prof. Gerald M. Steinberg ved NGO-monitor.org.

Kjære herr Corbyn.

Takk for din observasjon. Finnes det noen form for fordømmelse av Israel som kvalifiserer til antisemittisme? Eller mener du at doble standarder (eller, for å si det mer presist, spesifikke krav rettet kun mot Israel), falske påstander om krigsforbrytelser, bruk av uttrykk som "apartheid" for å nekte det jødiske folk å bestemme selv, hatefull språkbruk og så videre, pr definisjon er helt legitimt?

FN viser anti-israelsk film fra flotiljen, Israel nektes å besvare

Det er en underlig verden vi lever i. Aldri har det vært snakket så mye om menneskerettigheter og demokrati, for ikke å snakke om moral og jus, på internasjonalt nivå. Man vil så gjerne fremstå som moralsk høyverdig. Krigsforbryterdomstoler har blitt opprettet, man har fått en menneskerettighetsdomstol, og det er ekspertpaneler i alle kanaler. Kyniske jurister og fromme klerker overgår kjedelige forskere i taletid og engasjement. Noen truer med rettsak, andre med helvete, fra før har vi Irans lille store mann som truer med krig. Alle har en mening som er viktig å få frem. Og det fort.

Fordi informasjon i dag kommer så raskt frem, kan alle være eksperter. De kan snakke om krigsforbrytelser ikke bare straks en hendelse har skjedd, men til og med før man har avdekket hva som egentlig hendte. Informasjonsstrømmen blir farlige verktøy i hendene på krefter som har en agenda.

En agenda har i alle fall FN. Ser man på antallet resolusjoner som fordømmer Israel, er de svært tallrike. Tilsvarende resolusjoner overfor arabere er svært få. Grunnen er ikke vanskelig å finne. Alle vet det egentlig. I FN har alle stater én stemme, både de som er demokratiske, og de som ikke er det. Røverstater har like mye å si som moralsk høyverdige stater. Dette er demokratiets store svakhet og svøpe. Det var ikke bare Churchill som så dette klart. Det er neppe én mediaperson i verden som ikke er klar over dette faktum.

Tilbake til taktikken man bruker. I en verden hvor informasjon flyter mer eller mindre fritt, er det overhodet mulig å ensrette informasjon?

Når venstreradikale styrer media og politikk, og disse i lang tid har arbeidet samstemt for å oppnå en konformitet og politisk korrekthet er svaret ja, det er mulig. Selvfølgelig ikke hundre prosent. Det er alltid nettsteder som alltid vil gi utfyllende informasjon, og det er en masse mennesker som drar slutninger og ikke er så snare til å dømme. Men det er vanskelig under det enorme presset av ensrettet informasjon å skulle danne seg et objektivt bilde av nyhetene.

Tyrkia var ikke alliert med naziregimet under krigen, men inngikk viktige handelsavtaler som tillot nazi-Tyskland å importere viktige varer. Avtalen ble oppløst ett år før krigen sluttet.

Websiden slår fast at muslimske hellige krigere har begått 15.533 terrorangrep rundt hele kloden siden flyangrepene i USA 11. september 2001.

Tyrkia og organisasjonen IHH, som har bånd til terrorister, organiserte den siste flotiljen den 31. mai. Medlemmer av IHH angrep de israelske kommandosoldatene som skulle hindre skipet Mavi Marmara å fortsette sin kurs mot Gaza. Mange av IHH-medlemmene hadde på forhånd fått trening av terroristgrupper.

Pressemelding fra Simon Wiesenthal-senteret, 26. august 2010:

Simon Wiesenthal-senteret sender brev til det britiske veldedighetstilsynet, UK Charity Commission:

Amnesty Internationals finske direktørs beskrivelse av Israel som en ”pøbelstat” kan kompromittere Amnestys status som veldedig organisasjon.

I et brev til det britiske veldedighetstilsynets formann, Dame Susan Leather, gjør direktøren for Simon Wiesenthal-senteret i Paris, Dr. Shimon Samuels henne oppmerksom på ”en britiskregistrert veldedighetsorganisasjon, Amnesty International, AI, som har sitt internasjonale sekretariat i London.”

Han skriver at ”De er sannsynligvis vel kjent med de høye målsetningene på det menneskerettslige området man har, i vedtektene til AI, særlig ettersom AIs tidligere generalsekretær, Irene Kahn, nylig ble oppnevnt som medlem av veldedighetstilsynets styre.”