Oversatt for NIS av Eva Nilssen

Noen mennesker liker jøder og andre gjør det ikke. Intet tenkende menneske kan likevel benekte at jødene uten tvil er den mest bemerkelsesverdige rase som noen gang har stått frem her på jord. Disraeli, Englands jødiske statsminister og leder av det Konservative partiet, som alltid var tro mot sin rase og stolt av sin opprinnelse, sa en gang følgende ved en velkjent anledning: "Herren behandler nasjonene på samme vis som nasjonene behandler Israel". Det er sikkert og visst at når vi ser på Russlands miserable forfatning i dag, så vet vi også at av alle land i verden var deres behandling av jødene den aller verste og mest grusomme. Sammenliknet med vårt eget lands lykke som på forunderlig vis er blitt så vel bevart midt i denne tidens forferdelige stormer, må vi innrømme at ingenting som senere er skjedd i verdenshistorien, har gjort Israelis overbevisning til skamme.

Gode og dårlige jøder

Konflikten mellom det gode og det onde som pågår uavlatelig i menneskets indre, får aldri en slik intensitet som hos jødene. Menneskets doble natur er intet sted sterkere eller frykteligere manifestert. I den kristne åpenbaring skylder vi jødene et etisk system som, selv om det var fullstendig atskilt fra det overnaturlige, uten sammenlikning ville ha vært menneskehetens mest dyrebare eie, faktisk verdt like mye som frukten av all annen visdom og kunnskap. På Romerrikets ruiner har dette system og denne tro lagt grunnlaget for hele vår nåværende sivilisasjon.

Det kan godt hende at den samme forbausende rase i dag er i ferd med å skape et nytt moralsystem og en ny filosofi, like ondsinnet som kristendommen var sjenerøs, som vil gjøre uopprettelig skade på alt hva kristendommen har frembrakt - hvis dette moralsystem og denne filosofi ikke blir stoppet. Det ser nesten ut til at Kristi evangelium og Antikrists evangelium var forutbestemt til å utgå fra det samme folket, og at denne mystiske og hemmelighetsfulle rase ble utvalgt for de mest ytterliggående og største manifestasjoner når det gjelder både det guddommelige og det djevelske.

"Nasjonale" jøder

Den største feilen du kan gjøre er å tilegne dem spesielle individuelle egenskaper og tro at det er dette som som danner den nasjonale karakteregenskapen. Det finnes nemlig alle slag av dem, både gode, dårlige og og et flertall av middelmådige i alle land og blant alle raser. Ikke noe er mer galt enn å nekte en person retten til å bli dømt for sine egne handlinger og oppførsel, uavhengig av rase eller opprinnelse. Blant et folk som jødene, med deres spesielle intellekt, så er kontrastene også mer levende, ytterlighetene mer spredt og konsekvensene mer avgjørende. I den nåværende skjebnetid er det tre hovedlinjer av politiske oppfatninger hos jødene. To av dem bringer i høy grad hjelp og håp til menneskeheten, mens den tredje er absolutt ødeleggende.

Først har man de jøder som bor i hvert eneste land rundt om i verden som identifiserer seg med landet de bor i og som tar del i det nasjonale liv, samtidig som de holder fast ved sin egen religion og oppfatter seg selv som fullverdige borgere av den staten som har tatt imot dem. En slik jøde som bor i England, vil si:"Jeg er en engelskmann som praktiserer den jødiske tro." Dette er en riktig oppfatning og absolutt gangbar. Her i Strobritannia vet vi meget godt at i verdenskrigen har støtten fra de såkalte "nasjonale jøder" i mange land betydd mye for de allierte styrker. I vår egen hær har jødiske soldater spilt en stor rolle, noen som offiserer og andre som vinnere av Viktoria-korset for heltemodig innsats.

Den nasjonale russiske jøde har, på tross av alle mangler de har måttet lide under, likevel spilt en ærefull og nødvendig rolle i det nasjonale liv i Russland. Som bank- og industrifolk har de frimodig fremmet utviklingen av økonomiske ressurser i Russland. De var de aller fremste i opprettelsen av disse bemerkelsesverdige organisasjonene, som for eksempel de "russiske kooperative selskapene". I politikken har de gitt sin støtte hovedsaklig til liberale og progressive bevegelser, og de har vært blant de mest aktive når det gjaldt å fremme vennskap med Frankrike og Storbritannia.

Internasjonale jøder

I en sterk kontrast til all denne jødiske dyktigheten står så de internasjonale jøders planer og intriger.Tilhengerne av denne onde alliansen er for det meste mennesker som har vokst opp blant ulykkelige befolkningsgrupper i land der jødene har blitt forfulgt på grunn av sin rase. De aller fleste, hvis ikke alle, har forlatt sine forfedres tro og har frigjort seg mentalt fra ethvert åndelig håp om den neste, kommende verden. Slike strømninger blant jødene er ikke av nyere dato. Fra Spartacus-Weishaupts dager til Karl Marx og ned til Trotsky (Russland), til Bela Kun (Ungarn), Rosa Luxenburg (Tyskland) og Emma Goldman (USA) har denne verdensvide konspirasjonen stadig vært i fremgang. Den har forsøkt å ødelegge den siviliserte verden og i stedet bygge opp et samfunn på grunnlag av utviklingsstans, ondskap tuftet på missunnelse og umulige likhetsidealer.

Den spilte, som en moderne skribent, Mrs. Webster, så dyktig har vist, et klart gjenkjennelig trekk ved Den franske revolusjons tragedie. Den har vært hovedkilden til hver eneste destruktiv bevegelse i det nittende århundre. og nå til sist har denne gjengen av ekstraordinære personligheter fra underverdenen i Europas og Amerikas største byer praktisk talt dratt russerne etter håret og blitt de ubestridte herrer i dette enorme imperium.

Terrorist-jøder

Det er ingen grunn til å overdrive den betydning disse hadde ved bolsjevismens unnfangelse og gjennomføringen av Den russiske revolusjon. Den var visselig stor, og overgår den betydning andre hadde. De var for det meste internasjonale og ateistiske jøder, med unntak av Lenin. I tillegg kom den største inspirasjon og drivkraft fra de jødiske lederne. Derfor er Tchitcherin, en ekte russer, i skyggen av sin nominelle underordnede Litvinoff. Innflytelsen fra russere som Bukharin eller Lunacharski kan ikke sammenliknes med med den makt som Trotsky hadde, eller med Zinovieff, det Røde Citadels diktator (i Petersburg) , eller med Krassin eller Radek, som alle var jøder. I de sovjetiske institusjonene er den jødiske dominansen enda mer overraskende. Og de mest fremtredende og kanskje aller viktigste pådrivere i terrorsystemet, som ble tatt i bruk av de ekstraordinære kommisjoner under kontrarevolusjonen, var jøder, og i noen spesielle tilfeller jødinner. Den samme onde maktutøvelse fikk jøder hånd om i den korte periode med terror da Bela Kun styrte i Ungarn.

Og vi har sett det samme system i Tyskland (spesielt i Bayern), i den grad denne galskapen fikk lov til å utnytte den forbigående utmattelsen i det tyske folk. Selv om det i mange av disse landene er mange ikke-jøder som er like ille som de verste blant de jødiske revolusjonslederne, er likevel rollen til de sistnevnte forbausende, tatt i betraktning deres antall i forhold til folketallet.

Jødenes beskytter

Den mest intense lidenskapelige form for hevn har uten tvil blitt født i det russiske folks hjerter. Der hvor general Denikins autoritet rådde var det alltid beskyttelse for den jødiske befolkning. Store anstrengelser ble gjort for å unngå represalier og for å straffe dem som var skyldige. Det gikk så langt at propagandaen mot general Denikin offentlig fordømte han som jødenes beskytter. Frøknene Healy, Tim Healys nieser, har i sine personlige beretninger i Kiev fortalt at ved minst et tilfelle ble offiserer som ble tatt for å ha fornærmet en jøde, degradert til menig og sendt ut av byen til fronten. Men horden av banditter som hele det langstrakte russiske imperium er så fullt av, nøler ikke med å tilfredsstille sin blodtørst og hevntrang på bekostning av den uskyldige jødiske befolkning så fort en anledning byr seg. Banditten Makhno og gjengene fra Petlura og Gregorieff feiret hver eneste seier med brutale massakrer. Overalt fant de ivrige medløpere blant en fordummet og halvgal befolkning som gav uttrykk for sin antisemittisme i sin verste og mest skitne form.

Det faktum at jødiske interesser og jødiske steder for tilbedelse er unntatt fra bolsjevikenes fiendtlighet, har mer og mer ført til assosiasjoner om at jøder i Russland er skurker. Denne fordommen støttes nå av myndighetene. Dette er en urett som begås mot millioner av hjelpeløse mennesker som selv er ofre for det revolusjonære systemet. Det blir derfor spesielt viktig å fostre og utvikle en sterk jødisk bevegelse som kan sette en stopper for disse fatale assosiasjonene. Og det er derfor sionismen har en så stor betydning over hele verden i denne tiden.

Et hjem for jødene

Sionismen tilbyr en tredje sfære til den politiske oppfatning av den jødiske rase. I sterk kontrast til den internasjonale kommunismen presenterer den overfor jøden en nasjonal ide med en sterk appell. Som et resultat av erobringen av Palestina har det falt i den britiske regjerings lodd å få anledning til og ansvar for å sikre det jødiske folk over hele verden et hjem og et sentrum for nasjonalt liv. Statsmannsskapet og den historiske teften til Mr.Balfour var rask til å gripe denne muligheten. Deklarasjoner har nå blitt lagt frem som ugjenkallelig har bestemt Storbritannias politikk. Lederen for det sionistiske prosjekt og den praktiske tilretteleggeren er dr. Weissmann. Hans brennende iver blir bakket opp av de mest prominente britiske jøder og i tillegg støttet av lord Allenbys autoritet. Alle disse er innstilt på å oppnå suksess for denne inspirerende bevegelsen.

Selfølgelig er Palestina alt for lite til å kunne huse mer enn en brøkdel av det jødiske folk. Nå ønsker imidlertid ikke majoriteten av det jødiske folk å reise dit. Men hvis det i vår tid skulle bli opprettet en ny jødisk stat på Jordans bredder under beskyttelse av den britiske krone, som kunne innbefatte tre eller fire millioner jøder, så ville det være en verdensbegivenhet og helt mulig å realisere. Alt tatt i betraktning ville det være fordelaktig og helt i samsvar med de mest grunnleggende interesser i det britiske imperium.

Sionismen har allerede blitt en faktor i de politiske etterdønningene i Russland., som en mektig og konkurrerende innflytelse i bolsjevikenes sirkler i det internasjonale kommunistiske system Intet ville være mer påfallende enn det sinne som Trotsky har angrepet sionistene med, og dr.Weissmann i særdeleshet. Den onde tankegangen hans avslører uten tvil at hans planer om en verdensvid kommunistisk stat under jødisk dominans, er blitt fullstendig kullkastet og hindret av dette idealet, som er retningsgivende for jødenes energi og håp i alle land. Idealet er, i motsetning til Trotskys forskrudde drømmer, langt enklere, sannere og lettere oppnåelig. Kampen som nå har begynt mellom sionister og bolsjevikske jøder er ikke annet enn en kamp om det jødiske folks sjel.

Lojale jøders plikt

Det er spesielt viktig under disse omstendigheter at de nasjonale jøder i hvert land der de er lojale mot sitt adoptivland, står frem i enhver sak, slik mange av dem allerede har gjort i England. De bør ta aktivt del ved enhver anledning i kampen mot den bolsjevikske sammensvergelsen. På denne måten vil de være i stand til å bringe ære over det jødiske navn, og gjøre det klart for hele verden at den bolsjevikske bevegelsen ikke er en jødisk bevegelse, og at den blir forkastet av de fleste jøder.

En negativ motstand overfor bolsjevismen er likevel ikke nok. Positive og praktiske alternativer er nødvendige både i den moralske så vel som i den sosiale sfære. Oppbyggingen av et jodisk nasjonalt senter i Palestina er en oppgave som vil føre til mange velsignelser. Dette må gjøres så raskt som mulig og kan komme til å bli ikke bare et tilfluktssted for undertrykte fra Sentral-Europas ulykkelige land, men også et symbol på jødisk samhold. Tempelet vil bli et symbol på jødisk herlighet- en oppgave som mange velsignelser hviler på.