13.3.2003

Den 28. februar 1943, for 70 år siden, ble tungtvannsfabrikken på Rjukan sprengt i luften. Jeg er en ærlig liberal, så vennligst velg mellom én av følgende to versjoner som kommenterer hendelsen:

Versjon 1:

På vegne av den frie verden og meg selv, gratulerer jeg og velsigner de ni modige norske geriljasoldater som bidro til å hindre at Nazi-Tyskland og deres fascistiske allierte fikk konstruere enda et massedrapsvåpen, atombomben. Det var forferdelig med kjemiske våpen som Nazi-Tyskland brukte mot sivile og Verden trengte ikke mer. Stor takk og velsignelse til hver av de modige frihetsforkjemperne, som berget mange andres liv. Vi har ingen tvil om at denne aksjon vil bli husket til Norges ære.

Vi takker og velsigner også de modige israelske piloter som i 1981 risikerte egne liv for å ødelegge det franskbygde atomkjerneanlegget i Irak. Takket være dem har Irak ikke hatt mulighet til å bruke atombomber mot sivilbefolkningen i eget land, Kuwait, og Israel, slik de brukte kjemiske våpen mot kurdere og iranere. Uten disse israelske frihetsforkjempere ville den frie verden stått overfor en betydelig større trussel. Vi takker jødene i Israel, dette lille vestlige demokrati, som er utsatt for angrep fra voldelige diktaturer som også uttrykker hat mot den vestlige verden. Uten Israel ville angrepene være rettet mot oss i Europa.

Vi takker også USA, som i 2003 leder en allianse av demokratiske land som kjemper for å avvæpne diktaturet Irak. Vi takker USA, som bidro til å frigjøre Europa fra den nasjonalsosialistiske fare som nazipartiet og Adolf Hitler utgjorde, og som i dag bidrar til å avverge en lignende fare fra det irakiske nasjonalsosialistiske Baath-partiet og Sadam Hussein. Vi velsigner også deres innsats til å hindre bygging av en nyere fransk atomreaktor, som skremmer oss.

Versjon 2 (til deg som er uenig med Versjon 1):

Vold er dessverre ikke noe nytt. Det var beklagelig at Tyskland okkuperte Norge, men vi må huske at de manglet “Lebensraum“ (livsrom), som Norge har så mye av. Vi beklager at Norge ikke viste mer forståelse, og at den norske krigsmaskinen ødela den sivile fabrikken på Rjukan. Vold avler vold, og Norge burde ha søkt etter en fredelig løsning på problemet med Tyskland, heller enn å bruke terrorisme. Vi beklager at nordmennene ikke ga diplomatiet en sjanse og derfor er like skyldige i voldsspiralen som våre tyske naboer. Tyskerne er jo nærmere beslektet med nordmenn enn jøder og arabere er med hverandre, og vi, som deler Nobel Fredspris, burde ha statuert et eksempel. Norsk diplomati har forlengst oppdaget at sannheten ligger et sted i midten. Mens vi støtter kravet om klare bevis på at Irak har masseutryddelsesvåpen, må vi huske at anlegget på Rjukan ble sprengt i luften uten at det forelå klare bevis på at Tyskland virkelig hadde planer om å bruke atombomber.

Myten om de modige norske frihetsforkjemperne på Rjukan må vi sette en strek over. Ellers vil vi i Norge gi også Israels voldshandlinger mot PLO og USAs krigsforbrytelser mot Irak moralsk anerkjennelse. Vi støtter freden og beklager at norske biskoper ikke fikk anledning til å initiere en fredsprosess med Hitler, slik de nå gjør med Yassir Arafat og Sadam Hussein. En må huske at det dør folk på begge sider. At det under annen verdenskrig døde flere tyskere, inkludert kvinner og barn, enn nordmenn, forteller oss hvem som er den mest aggressive i konflikten og hvem som har retten på sin side.

Jeg håper at du, i likhet med meg, valgte den første versjon.