Simon Wiesenthal-senteret oppfordrer Det hvite hus inntrengende om å bekjentgjøre forut for ethvert møte i FNs Sikkerhetsråd om Goldstone-rapporten, at man vil nedlegge veto.

FN i hendene på Islam? Nøler med å gi al-Qaeda skylden for Madrid-bombene

UD: Arbeid for dialog med Israel er bedre enn steinkasting

Resolusjon 242 i sin helhet med krav til både  araberne og til israelerne.

Bolsjevismens frafalne jøder vekket jøder til sionisme.

Hva gjør FN i verden i dag?

Europeiske stormakter sterkt økonomisk involvert i Irak, ønsker ikke krig

FNs muslimske flertall støtter fullt ut arabernes kamp mot lilleputt-staten Israel

Muslimske FN-representanters agenda mot Israel, jøder og jødedom

Israel er voldsomt overrepresentert i FNs saksbehandling.

Når oljearaberne styrer FN

FN: Arabernes elendighet, og emigrasjonsvilje, skyldes deres egen kultur

7 viktige punkter som beskriver Palestina-mandatet av 24. juli 1922

Medienes slette håndverk i å få fram sannheten om "massakren" i Jenin

Åpent brev til FNs Høykommissær for menneskerettigheter fra Wiesenthal-senteret:
”Goldstone-syndromet snur rettsbegrepet på hodet, gjør ofret til overgriperen som allerede er dømt før rettsforhandlingene begynner.”

I et brev til FNs Høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, skriver direktøren for Simon Wiesenthal-senteret, Dr. Shimon Samuels, følgende:

Deres kontor ligger i en bygning som er oppkalt etter den amerikanske president Woodrow Wilson, som trodde at hans fredsløsning etter Den første verdenskrig, ”krigen som skulle gjøre slutt på all krig,” ville være en løsning som inkluderte ”et jødisk nasjonalhjem” i deres forfedres land som den gang var kjent som Palestina.

De sitter på tronen til menneskerettigheter som ble uttenkt av Rene Cassin, en fransk jøde som skrev utkastet til Den universelle menneskerettserklæringen, og Raphael Lemkin, en polsk jøde som satte sammen Konvensjonen om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord.  De var begge overbevist om at deres anstrengelser ville sikre at Holocaust aldri ville skje igjen, og at første rekke i det forsvaret ville være jødisk suverenitet i den gryende staten Israel.

FN og Deres embete ble dannet i kjølvannet av denne globale blodsutgytelsen som er uten sidestykke, for å være instrumenter for ”lysets sønner,” den atlantiske allianse som hadde knust de nazi-fascistiske ”mørkets sønner.” 

Ærede Høykommissær. Er De Dem bevisst den tragikomiske farsen som etterkrigshistorien har fremført?  Det har gått sekstifem år – Wilson, Cassin og Lemkin er glemte gjenferd.  FNs Kommisjon for menneskerettigheter – omdøpt til Rådet for menneskerettigheter av uklare grunner – er en arena kontrollert av gjenoppståtte ”mørkets sønner.” Enda en gang fester de blikket på sine forfedres syndebukk, nå i den jødiske statens kappe.

Terror, løgner og ærekrenkelse er  det fremste våpenet for alliansen mellom venstresiden og islamistene.

JERUSALEM: Det uskarpe bildet av terrorist-aktivister og sivile som karakteriserer det 21. århundrets krigføring fikk en ny dimensjon under den voldelige konfrontasjonen mellom "Free Gaza"-flotiljen og den israelske marine forrige uke. De hundrevis av passasjerer ombord på et skip med et stort tyrkisk flagg var tilsynelatende "fredsaktivister" på et "humanitært" oppdrag for å bringe nødhjelp til palestinere som er fanget bak israelsk blokade. Men denne moralske fasaden skjulte en strategi hvor blodig konfrontasjon med Israel var målet. Tanken var å utnytte "halo-effekten" (som alle grupper får som hevder de har moralske hensikter) og for å styrke bildet av Israelerne som "krigsforbrytere."

Til tross for all feilrapporteringen sulter ikke Gaza. For Israel sørger for at tonnevis av mat, medisiner og humanitær nødhjelp kommer frem til Gaza hver eneste dag. Den helt og holdent lovlige blokaden av skipstrafikk ble opprettet for å unngå at våpen, først og fremst fra Iran, skulle falle i hendene på terroristene i Gaza som Israel trakk seg tilbake fra i 2005. Målet med flotiljen var ikke å skaffe mat til vanlige palestinere, men å hjelpe Hamas å bryte embargoen så den kunne få inn våpen.
Gruppen "Free Gaza" er et kraftig eksempel på hvordan den nye alliansen mellom grupper fra det radikale venstre og jihadister fører denne nye krigen.

I 2001 deltok 1.500 organisasjoner, både islamistiske og vestlige, i NGO-forumet i FN's Durban-konferanse om rasisme. De deklarerte Israel som “rasist-" og "apartheid"-stat, og henstilte til "det internasjonale samfunn å innføre en politikk som innebærer komplett og total isolasjon." For å fremme denne hatefulle agendaen ville Israels fiender bruke terrorangrep for å fremprovosere en respons som uvilkårlig ville måtte komme, og så ta bort sammenhengen for å få beskyldninger om "krigsforbrytelser" opp i lyset.

Av 

Israels feil i konvoikrisen var taktiske; Tyrkias var strategiske.
I virkeligheten ble Mossad, marinen og regjeringen tatt ved overrumpling, for ikke å snakke om Israels PR-system.  Likevel, når vi skal oppsummere, så var feilene deres taktiske, innenfor en fornuftig strategi, som går ut på å forsvare jødene og bekjempe deres fiender.  I Tyrkia har det vært omvendt, med en taktisk imponerende utenrikspolitikk som nå viser seg å være en strategisk katastrofe.

I syv år har Recep Tayyip Erdogan lurt alle når det gjelder hans dagsorden og karakter.  Ettersom tiden gikk, har imidlertid sminken hans blitt mer tynnslitt og maskene har falt av, og nå har hele kostymeballet endt i stor tragedie og farse.

Erdogans søken etter en ”nullproblemspolitikk” overfor Tyrkias naboer slo an i det internasjonale samfunn som nettopp den typen islam verden så sårt trengte: pragmatisk, tolerant og dialogorientert.  Tyrkias ledere kjælte med sine greske erkefiender, feiret en pakt med armenerne, tillot kurdiske fjernsynssendinger, tilnærmet seg Syria og for første gang på tiår, besøkte Irak.

B’nai B’rith: Fordøm Syria for anti-israelsk uttalelse

13. juni 2010
(JTA) - En rasistisk uttalelse mot Israel i FN. Syrisk tjenestemann bør påtales for sin uttalelse, sier en jødisk gruppe.

B'nai B'rith International fordømte en uttalelse av den syriske førstesekretær Rania Al Rifaiy 8. juni, og ba også presidenten i Menneskerettighetsrådet i FN ta affære mot slik antisemittisk språkbruk.

Israel "er en stat som er bygget på hat, diskriminering, undertrykkelse og en paranoid følelse av overlegenhet" sa Al Rifaiy i en debatt i Menneskerettighetsrådet etter Israels avskjærelse av flotiljen som skulle til Gaza, og som førte til at ni passasjerer døde. "Hatet er overalt, de lærer til og med opp små barn. De opplæres til å bruke våpen, og de blir opplært til å skrive navnet sitt på raketter som skal avfyres mot araberne."

FN viser anti-israelsk film fra flotiljen, Israel nektes å besvare

Det er en underlig verden vi lever i. Aldri har det vært snakket så mye om menneskerettigheter og demokrati, for ikke å snakke om moral og jus, på internasjonalt nivå. Man vil så gjerne fremstå som moralsk høyverdig. Krigsforbryterdomstoler har blitt opprettet, man har fått en menneskerettighetsdomstol, og det er ekspertpaneler i alle kanaler. Kyniske jurister og fromme klerker overgår kjedelige forskere i taletid og engasjement. Noen truer med rettsak, andre med helvete, fra før har vi Irans lille store mann som truer med krig. Alle har en mening som er viktig å få frem. Og det fort.

Fordi informasjon i dag kommer så raskt frem, kan alle være eksperter. De kan snakke om krigsforbrytelser ikke bare straks en hendelse har skjedd, men til og med før man har avdekket hva som egentlig hendte. Informasjonsstrømmen blir farlige verktøy i hendene på krefter som har en agenda.

En agenda har i alle fall FN. Ser man på antallet resolusjoner som fordømmer Israel, er de svært tallrike. Tilsvarende resolusjoner overfor arabere er svært få. Grunnen er ikke vanskelig å finne. Alle vet det egentlig. I FN har alle stater én stemme, både de som er demokratiske, og de som ikke er det. Røverstater har like mye å si som moralsk høyverdige stater. Dette er demokratiets store svakhet og svøpe. Det var ikke bare Churchill som så dette klart. Det er neppe én mediaperson i verden som ikke er klar over dette faktum.

Tilbake til taktikken man bruker. I en verden hvor informasjon flyter mer eller mindre fritt, er det overhodet mulig å ensrette informasjon?

Når venstreradikale styrer media og politikk, og disse i lang tid har arbeidet samstemt for å oppnå en konformitet og politisk korrekthet er svaret ja, det er mulig. Selvfølgelig ikke hundre prosent. Det er alltid nettsteder som alltid vil gi utfyllende informasjon, og det er en masse mennesker som drar slutninger og ikke er så snare til å dømme. Men det er vanskelig under det enorme presset av ensrettet informasjon å skulle danne seg et objektivt bilde av nyhetene.

Provoserende overskrift? Det er mer enn det. Det er sannheten.

Det palestinske folk finnes ikke. Opprettelsen av en palestinsk stat er kun et virkemiddel i vår kamp mot Israel...

Av ISI Leibler

Utskiftningen av Australias statminister Kevin Rudd med sin nestleder Julia Gillard ble en dramatisk hendelse. For et år siden var Rudd fremdeles svært populær, men hans uventete politiske snuoperasjon i spørsmål omkring globalt klima og miljø ble starten på en nedgang som nådde et lavmål da han plutselig, til overraskelse for næringslivet, påla en skatt for gruveselskaper som utvinner mineraler, samt salg av energi til Kina og India. Det australske arbeiderparti som styrer regjeringen, ble trolig sterkt motivert av at Rudds popularitet dalte. Man regnet med at hendelsene ville ha resultert i et rungende nederlag i valget neste år.

Det jødiske samfunnet i Australia er med sine 120.000 mennesker den største gruppen av Holocaust-overlevende jøder i verden, bortsett fra Israel, og er kjent som ett av de mest sionistiske samfunn blant jøder i utlendighet.

Jødiske ledere har lang tradisjon for et sterkt offentlig forsvar av Israel, og de har mye av æren for at regjeringene med ett unntak har støttet Israel, med ett unntak.

Rudds forgjenger, John Howard, som var statsminister i mer enn 10 år ble regnet som en av Israels beste venner på den globale arena. Han var høyt verdsatt i det jødiske samfunnet.

Gaza-terrorister brenner ned enda en FN-leir og setter håndjern på vaktene. FN-topp antyder at Israel har skylden.

Maskerte terrorister stormet inn i en FN-leir for barn i Gaza tidlig mandag morgen, angrep vaktene og satte håndjern på dem, og satte fyr på stedet. FN-arbeidere sier stedet er sterkt ødelagt.

Angrepet var det andre i sitt slag denne sommeren. I slutten av mai satte terrorister fyr på FN's største sommerleir, og etterlot seg kuler samt et notat med trusler om å drepe John Ging, sjefen for UN Relief and Works Agency (UNRWA) i Gaza.

Ging responerte på dagens angrep ved å be om "endringer i forholdene på bakken, de som genererer slik ekstremisme." Han roste Hamas' redningspersonell for rask reaksjon etter hendelsen.

Logikken blir...

De palestinske selvstyremyndighetene (PA) fortsetter å oppmuntre skolebarn til væpnet kamp mot Israel i sine lærebøker. Disse bøkene blir brukt av United Nations Relief and Works Agency (UNRWA) i Israels hovedstad. Dette opplyser den undersøkende journalisten David Bedein i et intervju med Arutz Sheva's hebraiskspråklige nyhetstjeneste.

Opplysningene blir bekreftet av et frittalende intervju med PA's undervisningsminister Lamis al-Alami, som snakket med en av Bedeins teammedarbeidere. Ministeren fortalte henne at lærebøkene som UNRWA fikk av PA for bruk i sine skoler var nøyaktig de samme i Jerusalem som i Ramallah, Shechem og Gaza.

Bøkene som det settes spørsmålstegn ved inneholder avsnitt som lovpriser terrorister som er blitt drept mens de angrep Israel som "martyrer". De lærer også barna at de araberne som nedstammer fra dem som flyktet fra Israel i Uavhengighetskrigen, har en rett til å "returnere" til Israel.

"Disse bøkene skriver om krig mot Israel, martyrer, og retten til å vende tilbake. Det er det første undervisningssystemet siden [Hitlers] Tredje rike som oppfordrer sine elever til å demonisere jøder og til å innlate seg på krig mot jødene, sier Bedein.

Israels statsminister avleverte i dag sitt vitnesbyrd til komiteen som skal undersøke hva som skjedde da den såkalte "Gaza-flotiljen" støtte sammen med israelske kommandosoldater, den såkalte Turkel-kommisjonen.Ni medlemmer av flotiljen ble drept i slutten av mai, hovedsaklig medlemmer av en tyrkisk terroristgruppe. Flere israelske soldater ble skadd.

Statsministeren forsvarte sine avgjørelser i dagene før sammenstøtet, og også det som ble iverksatt av militære ledere og soldatene i den aktuelle hendelsen. Han mente avgjørelsen om å la journalister følge aksjonen var riktig, gitt at det nå eksisterer videoer som bekrefter Israels versjon av hendelsesforløpet.

"Dessverre forekommer baktalelse og sverting. Både IDF og staten Israel blir utsatt for ryktespredning gang etter gang" sa Netayahu. "Det skjedde under operasjon "Defensive Shield" da man fant på at det skulle ha skjedd massedrap, det skjedde under den andre Libanon-krigen, og det skjedde under operasjon Cast Lead, da Israel ble beskyldt for å ramme sivile med overlegg."

Hvorfor kan ”fredsaktivister” gjøre hva som helst uten å måtte stå til ansvar?

Oversatt for SMA av Per Antonsen

Vi plages av en inflasjon av granskningskommisjoner, men bare knyttet til militære forviklinger.  Feilslåtte fredsinitiativer eller endog fredsforbrytelser (inkludert slike som førte til kriger) blir ikke gransket.

Kanskje er dette slik fordi granskninger leter etter skyldige parter.  Men under fredsfanen er alt tillatt og ingen bærer noe som helst ansvar.  Og derfor tilbys de sikkerhetsansvarlige ingen beskyttelse mot kritikk, mens "fred" medfører immunitet.

Hvem har sett nærmere på beslutningsprosessen forut for Oslo-avtalene, som ble båret frem i synd?  Hvilket forum ga Netanyahu tillatelse til å overgi Hebron og andre områder i Judea og Samaria, og til nylig å erklære sin godkjenning av "tostatsløsningen," i strid med valgløftene?  Hvilken offentlig forsamling konsulterte Barak før han tilbød nesten alt til Arafat i Camp David?