Til norsk for SMA ved Per Antonsen

Enkelte ganger gjør vi de mest grunnleggende feil.  Når et stort antall mennesker gjør feil — endog monumentale feil — er det nesten umulig å utfordre den rådende oppfatningen som skapes av feilen.  En gang var det allmennkunnskap at jorden er flat.  Hvis noen i gamle tider hadde våget å hevde at jorden var rund, ville de nedlatende ha blitt omtalt som fjerne fra virkeligheten.  Da Nikolaus Kopernikus på 1500-tallet våget å antyde at solen, og ikke jorden, var sentrum i solsystemet, ble han ansett som en kjetter.

Utkastelse av arabiske okkupanter fra jødisk eiendom i Jerusalem var rettferdig og på tide og kritikken urimelig.

Ariel Sharon avslører her en rekke propagandaløgner om Midtøsten

Venstresiden kupper dagen for Krystallnatten ved å knytte datoen til andre begivenheter

Talia Einhorn med dokumentasjon på Israels legitime stilling og selvforsvar, og arabernes svake sak

Resolusjon 242 i sin helhet med krav til både  araberne og til israelerne.

Fakta om Gazas tilhørighet til Israel, og jødenes tilhørighet til Gaza

Bolsjevismens frafalne jøder vekket jøder til sionisme.

Den Norske Israelsmisjon har sin egen mening om en jødisk stat i Palestina.

SMA: Kirkelig Verdensråd vil boikotte Israel pga. jødestatens selvforsvar mot araberne

Staten Israel er solid forankret i folkeretten.

NRK vil skape inntrykk av sterk jødiskstyrt hemmelig påvirkning av nordmenn

FNs muslimske flertall støtter fullt ut arabernes kamp mot lilleputt-staten Israel

7 viktige punkter som beskriver Palestina-mandatet av 24. juli 1922

PLOs grunnlov skjerpet: Kun jøder fra før Balfour får bo i et "arabisk Palestina".

Kristne hykler videre om det egentlige problemet i Midtøsten, som er islam.

Pressemelding fra Den jødiske verdenskongressen vedrørende Israels operasjon ombord i "Gaza Freedom Flotilla."

New York/Brüssel - Den jødiske verdenskongressen (WJC) uttrykker sine sterkeste beklagelser for den vold og de tap av liv som skjedde den 21. mai 2010 da israelske styrker forsøkte å ta kontroll på et skip som hadde brutt Israels lovlig sanksjonerte skipsblokade. Dette skjedde i internasjonalt farvann mens fartøyet hadde kurs mot den Hamas-kontrollerte Gaza-stripen.

Israel hadde gitt flere varsler for å unngå konflikt, og verken ønsket eller provoserte frem et slikt resultat som man her endte opp med. WJC beklager samtidig den strøm av fordømmelse av Israel man ser i mediene og i store deler av det internasjonale samfunn før alle fakta i saken er kjent. Imidlertid vet man med sikkerhet at de som organiserte den såkalte "Freedom Flotilla" ønsket å skape konfrontasjon med Israel. "Fredsaktivister" angrep israelske soldater med jernstenger og potensielt dødelige redskaper som økser, kniver og håndvåpen, og var dermed dem som startet voldsbruken.

Det er derfor også beklagelig at mange av de internasjonale medier fortsetter å fremstille slike voldelige aktivister som humanitære arbeidere. Dette var en lynsjemobb, og de internasjonale observatører har et ansvar for å uttrykke dette klart. En av hovedsponsorene for skipet var Tyrkias IHH internasjonale erstatningsfond, en ekstremistgruppe som man vet har linker til radikale islamistiske terroristgrupper. Mange vestlige lands etterretninger er fullt klar over dette, også CIA.

Åpent brev til FNs Høykommissær for menneskerettigheter fra Wiesenthal-senteret:
”Goldstone-syndromet snur rettsbegrepet på hodet, gjør ofret til overgriperen som allerede er dømt før rettsforhandlingene begynner.”

I et brev til FNs Høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, skriver direktøren for Simon Wiesenthal-senteret, Dr. Shimon Samuels, følgende:

Deres kontor ligger i en bygning som er oppkalt etter den amerikanske president Woodrow Wilson, som trodde at hans fredsløsning etter Den første verdenskrig, ”krigen som skulle gjøre slutt på all krig,” ville være en løsning som inkluderte ”et jødisk nasjonalhjem” i deres forfedres land som den gang var kjent som Palestina.

De sitter på tronen til menneskerettigheter som ble uttenkt av Rene Cassin, en fransk jøde som skrev utkastet til Den universelle menneskerettserklæringen, og Raphael Lemkin, en polsk jøde som satte sammen Konvensjonen om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord.  De var begge overbevist om at deres anstrengelser ville sikre at Holocaust aldri ville skje igjen, og at første rekke i det forsvaret ville være jødisk suverenitet i den gryende staten Israel.

FN og Deres embete ble dannet i kjølvannet av denne globale blodsutgytelsen som er uten sidestykke, for å være instrumenter for ”lysets sønner,” den atlantiske allianse som hadde knust de nazi-fascistiske ”mørkets sønner.” 

Ærede Høykommissær. Er De Dem bevisst den tragikomiske farsen som etterkrigshistorien har fremført?  Det har gått sekstifem år – Wilson, Cassin og Lemkin er glemte gjenferd.  FNs Kommisjon for menneskerettigheter – omdøpt til Rådet for menneskerettigheter av uklare grunner – er en arena kontrollert av gjenoppståtte ”mørkets sønner.” Enda en gang fester de blikket på sine forfedres syndebukk, nå i den jødiske statens kappe.

Av 

Israels feil i konvoikrisen var taktiske; Tyrkias var strategiske.
I virkeligheten ble Mossad, marinen og regjeringen tatt ved overrumpling, for ikke å snakke om Israels PR-system.  Likevel, når vi skal oppsummere, så var feilene deres taktiske, innenfor en fornuftig strategi, som går ut på å forsvare jødene og bekjempe deres fiender.  I Tyrkia har det vært omvendt, med en taktisk imponerende utenrikspolitikk som nå viser seg å være en strategisk katastrofe.

I syv år har Recep Tayyip Erdogan lurt alle når det gjelder hans dagsorden og karakter.  Ettersom tiden gikk, har imidlertid sminken hans blitt mer tynnslitt og maskene har falt av, og nå har hele kostymeballet endt i stor tragedie og farse.

Erdogans søken etter en ”nullproblemspolitikk” overfor Tyrkias naboer slo an i det internasjonale samfunn som nettopp den typen islam verden så sårt trengte: pragmatisk, tolerant og dialogorientert.  Tyrkias ledere kjælte med sine greske erkefiender, feiret en pakt med armenerne, tillot kurdiske fjernsynssendinger, tilnærmet seg Syria og for første gang på tiår, besøkte Irak.

FN viser anti-israelsk film fra flotiljen, Israel nektes å besvare

Det er en underlig verden vi lever i. Aldri har det vært snakket så mye om menneskerettigheter og demokrati, for ikke å snakke om moral og jus, på internasjonalt nivå. Man vil så gjerne fremstå som moralsk høyverdig. Krigsforbryterdomstoler har blitt opprettet, man har fått en menneskerettighetsdomstol, og det er ekspertpaneler i alle kanaler. Kyniske jurister og fromme klerker overgår kjedelige forskere i taletid og engasjement. Noen truer med rettsak, andre med helvete, fra før har vi Irans lille store mann som truer med krig. Alle har en mening som er viktig å få frem. Og det fort.

Fordi informasjon i dag kommer så raskt frem, kan alle være eksperter. De kan snakke om krigsforbrytelser ikke bare straks en hendelse har skjedd, men til og med før man har avdekket hva som egentlig hendte. Informasjonsstrømmen blir farlige verktøy i hendene på krefter som har en agenda.

En agenda har i alle fall FN. Ser man på antallet resolusjoner som fordømmer Israel, er de svært tallrike. Tilsvarende resolusjoner overfor arabere er svært få. Grunnen er ikke vanskelig å finne. Alle vet det egentlig. I FN har alle stater én stemme, både de som er demokratiske, og de som ikke er det. Røverstater har like mye å si som moralsk høyverdige stater. Dette er demokratiets store svakhet og svøpe. Det var ikke bare Churchill som så dette klart. Det er neppe én mediaperson i verden som ikke er klar over dette faktum.

Tilbake til taktikken man bruker. I en verden hvor informasjon flyter mer eller mindre fritt, er det overhodet mulig å ensrette informasjon?

Når venstreradikale styrer media og politikk, og disse i lang tid har arbeidet samstemt for å oppnå en konformitet og politisk korrekthet er svaret ja, det er mulig. Selvfølgelig ikke hundre prosent. Det er alltid nettsteder som alltid vil gi utfyllende informasjon, og det er en masse mennesker som drar slutninger og ikke er så snare til å dømme. Men det er vanskelig under det enorme presset av ensrettet informasjon å skulle danne seg et objektivt bilde av nyhetene.

Provoserende overskrift? Det er mer enn det. Det er sannheten.

Det palestinske folk finnes ikke. Opprettelsen av en palestinsk stat er kun et virkemiddel i vår kamp mot Israel...

Som vi vet, er Israel omringet av fiender på alle sider. Både Jordan og Egypt har inngått fredsavtaler med Israel, men dette er fredsavtaler som betyr lite. Jordan er ikke noen selvstendig stat lenger. Den er delt mellom Hizbollah, som kontrollerer store deler av Jordan, og den lovlig valgte regjerningen, som ser mellom fingrene på Hizbollahs militære oppbygging av landet. Hizbollah støtter seg til Tyrkia, Syria og Iran. Hizbollah sammen med Hamas, PLO, Tyrkia, Syria og Iran er rede til å gå til en større krig med Israel.

Vi vet ikke eksakt når denne krigen vil komme, men at den kommer, er helt sikkert. Det kan være selve Gog-krigen eller innledningen til Gog-krigen, som vil utvikle seg til den tredje verdenskrigen. (Esek.38-39)

Helt fra opprettelsen av staten Israel den 14.05.1948, har det vært gjentatte kriger mot Israel og forsøk på å ødelegge den jødiske staten, men som ved et under har jødene greidd å forsvare seg og gå seierrik ut av krigene. Jeg vil kalle det for ”et Guds under”. Det er det samme som et ”under fra Gud”.