Det finnes ingen bedre måte å avlede oppmerksomheten fra mordet på Hariri på, enn å igangsette en blodig skyteepisode.



For noen dager siden tente Libanon en fyrstikk som truer med å sette hele regionen i brann.  Under en uprovosert morderaksjon rettet libanesiske militære snikskyttere sine rifler mot israelske soldater som var på et rutineoppdrag for å rydde vekk busker langs gjerdet på israelsk side av grensen.  Med ofrene i siktet trakk snikskytterne i avtrekkeren og drepte oberstløytnant Dov Harari og såret kaptein Ezra Lakia alvorlig.

Øystein Nordeng vil "stabilisere Midtøsten på fredelig vis", men unnlater å nevne sine løsninger.

En bløff at PLOs charter skal være forandret, utslettelse av Israel fremdeles PLOs mål

Resolusjon 242 i sin helhet med krav til både  araberne og til israelerne.

Historien beviser at sterk militærmakt er nøkkelen til fred.

Betraktninger omkring Jimmy Carters og andres naivitet og jødefiendtlighet.

Uten å være truet av fiender ruster Egypt opp i en hittil ukjent skala.
Hva er den egentlige hensikten?

Forskjellige artikler om situasjonen i Midtøsten

Organisasjoner motsetter seg intervensjon mot Irak og øker dermed Iraks muligheter.

Fredsbevegelsens opp-ned-realitet: USA sikrer folks fred og frihet, men "er verre enn Hitler".

Europeiske stormakter sterkt økonomisk involvert i Irak, ønsker ikke krig

Norges regjering vurderer søksmål mot Israel for følgeskader ved selvforsvar

Tungtvanns-sabotasjen på Rjukan, selvforsvar eller terrorisme?

Spania gir opp etter press: Trekker seg ut av Irak

Mens den vestlige verden forsøker å stoppe Iran på landets vei mot atomvåpen, later ett land i Europa til å ha mer interesse av å styrke sine egne interesser ved å forsterke båndene til den Islamske Republikk.

Tidligere var det Tyskland som ble mest kritisert, både av Israels regjering og av internasjonale organisasjoner som prøvde å overbevise verden om nødvendigheten av å sanksjonere mot Iran. Presset virket. Flere tyske firma, deriblant Siemens AG, har sagt at de vil redusere sin handel med Iran.

Men mens de andre landene i EU i det senere har redusert sine bånd til Iran, har Østerrike derimot knyttet tettere bånd. Østerrikes eksport til Iran vokste med 6 prosent i 2009, til 350 millioner Euro. Dette er av spesielt stor betydning ettersom det skjedde under den globale finanskrisen. Østerrikes totale eksport minket nemlig tjue prosent dette året, mens altså handelen med ayatollaens regime økte.

Pressemelding fra Den jødiske verdenskongressen vedrørende Israels operasjon ombord i "Gaza Freedom Flotilla."

New York/Brüssel - Den jødiske verdenskongressen (WJC) uttrykker sine sterkeste beklagelser for den vold og de tap av liv som skjedde den 21. mai 2010 da israelske styrker forsøkte å ta kontroll på et skip som hadde brutt Israels lovlig sanksjonerte skipsblokade. Dette skjedde i internasjonalt farvann mens fartøyet hadde kurs mot den Hamas-kontrollerte Gaza-stripen.

Israel hadde gitt flere varsler for å unngå konflikt, og verken ønsket eller provoserte frem et slikt resultat som man her endte opp med. WJC beklager samtidig den strøm av fordømmelse av Israel man ser i mediene og i store deler av det internasjonale samfunn før alle fakta i saken er kjent. Imidlertid vet man med sikkerhet at de som organiserte den såkalte "Freedom Flotilla" ønsket å skape konfrontasjon med Israel. "Fredsaktivister" angrep israelske soldater med jernstenger og potensielt dødelige redskaper som økser, kniver og håndvåpen, og var dermed dem som startet voldsbruken.

Det er derfor også beklagelig at mange av de internasjonale medier fortsetter å fremstille slike voldelige aktivister som humanitære arbeidere. Dette var en lynsjemobb, og de internasjonale observatører har et ansvar for å uttrykke dette klart. En av hovedsponsorene for skipet var Tyrkias IHH internasjonale erstatningsfond, en ekstremistgruppe som man vet har linker til radikale islamistiske terroristgrupper. Mange vestlige lands etterretninger er fullt klar over dette, også CIA.

Av Yaakov Lappin, The

IHH-aktivistene hadde nære forbindelser med Erdoğan, sier rapport.

En rapport som denne uken ble utgitt av Informasjonssenteret for etterretning og terrorisme (ITIC) opplyste at det har kommet frem nye detaljer som viser hvordan om lag 40 aktivister fra den tyrkiske islamistorganisasjonen IHH nøye planla et voldelig bakholdsangrep mot marinesoldater i forrige uke om bord i skipet Mavi Marmara, og hvordan de handlet med full støtte fra den tyrkiske regjering.
(Foto: IDFs informasjonskontor.)

IHH-aktivistene var væpnet med kniver, økser og andre våpen.  De kommuniserte med hverandre ved hjelp av walkietalkies, satte opp et kontrollrom om bord i skipet og opprettholdt nære forbindelser med den tyrkiske statsminister Recep Tayyip Erdoğan, forteller rapporten.

Det har i tillegg kommet frem at skipet Mavi Marmara ble innkjøpt av IHH fra er større rederi som eies av Istanbul kommune som styres av det regjerende partiet AKP.

Av 

Israels feil i konvoikrisen var taktiske; Tyrkias var strategiske.
I virkeligheten ble Mossad, marinen og regjeringen tatt ved overrumpling, for ikke å snakke om Israels PR-system.  Likevel, når vi skal oppsummere, så var feilene deres taktiske, innenfor en fornuftig strategi, som går ut på å forsvare jødene og bekjempe deres fiender.  I Tyrkia har det vært omvendt, med en taktisk imponerende utenrikspolitikk som nå viser seg å være en strategisk katastrofe.

I syv år har Recep Tayyip Erdogan lurt alle når det gjelder hans dagsorden og karakter.  Ettersom tiden gikk, har imidlertid sminken hans blitt mer tynnslitt og maskene har falt av, og nå har hele kostymeballet endt i stor tragedie og farse.

Erdogans søken etter en ”nullproblemspolitikk” overfor Tyrkias naboer slo an i det internasjonale samfunn som nettopp den typen islam verden så sårt trengte: pragmatisk, tolerant og dialogorientert.  Tyrkias ledere kjælte med sine greske erkefiender, feiret en pakt med armenerne, tillot kurdiske fjernsynssendinger, tilnærmet seg Syria og for første gang på tiår, besøkte Irak.

Det er mindre enn en uke siden det ble meldt at store amerikanske styrker var på vei gjennom Suez-kanalen lørdag. Det ble også meldt at et israelsk skip sluttet seg til armadaen.

Pentagon toner ned nyhetene, de hevder den amerikanske manøvren var rutine. Men nyheten om at Iran produserer flere titalls pund med 17 prosent anriket uran, er uansett en påminnelse om at tiden renner ut om man ønsker å stoppe Iran fra å bli i stand til å produsere atomvåpen.

Tabuk vil sannsynligvis være den sentrale basen for et israelsk angrep på Iran. I henhold til et islamsk nettsted ble flyplassen stengt for kommersiell trafikk under lossingen, og de sivile passasjerene fikk erstatning, og ble innkvartert på firestjerners hoteller.

Tyrkia vurderer å engasjere 500.000 leiesoldater for å bekjempe kurderne

Av Gil Ronen
Oversatt av Per Antonsen

Tyrkia forbereder seg på å hyre inn 500.000 leiesoldater for å få fart på krigen mot kurdiske opprørere, skrev den tyrkiske avisen Aksam sist onsdag.  Statssekretær og hovedforhandler overfor EU, Egemen Bagis, sa under et besøk i Brussel at forslaget også kunne bidra til landets kamp mot arbeidsledigheten.  Ifølge forsvarsminister Vecdi Gonul var et endelig antall leiesoldater ikke fastlagt.  Han sa onsdag at både regjeringen og de militære studerer saken, og ”hvilken form (den nye strukturen) vil få, vil bli kjent når man har konkludert disse tekniske studiene.”  I sin nåværende oppbygging har den tyrkiske armeen både vervede og tjenestepliktige soldater.  Gonul sa imidlertid at det kunne være behov for en ny lov for å gå over til en vervet hær.

Generalsekretæren for den tyrkiske generalstaben, Ferit Guler, sa fredag at ” man har begynt forberedende arbeid for å endre grenseavdelingene.” Dette gjelder især i sydøst hvor regjeringsstyrker har støtt sammen med PKK i 26 år i kamper som så langt har kostet 40.000 menneskeliv.  Dette antallet er om lag ti ganger det antallet som er drept i konflikten mellom Israel og arabiske terrorister i Gaza siden 1967.

Som en motvekt til de stadig mer aggressive truslene fra Iran mot USA's militære styrker i regionen, har Washington frigitt hangarskipet "USS Truman" fra sin tjeneste som støtte for Afghanistan i Det arabiske hav, og overført den til Dubai på motsatt side av Oman-gulfen og Hormuz-stredet. Skipet har tusenvis av marinesoldater ombord.

Tirsdag den 10. august uttalte Irans kontreadmiral Ali Fadavi, sjef for Den iranske revolusjonsgardes marine (som er Irans eneste virkelige marinestyrke): "Hangarskipet USS Truman er for tiden ved Jebel Ali" - 35km sørvest for Dubai - "og vil raskt forlate regionen."

Førstkommende søndag vil IDF begynne å rive ned veggen som har beskyttet innbyggerne i Gilo, et av beboelsesområdene i Jerusalem, fra geværkuler og granater fra terrorister.

Det er forøvrig interessant å se hvordan amerikanerne kaller veggen for "snikskytter-vegg", israelerne kaller den "beskyttelsesvegg" mens araberne og deres sympatisører kaller det "separasjons-vegg", "apartheid-vegg" og lignende.

Hvorfor kan ”fredsaktivister” gjøre hva som helst uten å måtte stå til ansvar?

Oversatt for SMA av Per Antonsen

Vi plages av en inflasjon av granskningskommisjoner, men bare knyttet til militære forviklinger.  Feilslåtte fredsinitiativer eller endog fredsforbrytelser (inkludert slike som førte til kriger) blir ikke gransket.

Kanskje er dette slik fordi granskninger leter etter skyldige parter.  Men under fredsfanen er alt tillatt og ingen bærer noe som helst ansvar.  Og derfor tilbys de sikkerhetsansvarlige ingen beskyttelse mot kritikk, mens "fred" medfører immunitet.

Hvem har sett nærmere på beslutningsprosessen forut for Oslo-avtalene, som ble båret frem i synd?  Hvilket forum ga Netanyahu tillatelse til å overgi Hebron og andre områder i Judea og Samaria, og til nylig å erklære sin godkjenning av "tostatsløsningen," i strid med valgløftene?  Hvilken offentlig forsamling konsulterte Barak før han tilbød nesten alt til Arafat i Camp David? 

Av Caroline B. Glick

Fra et militært perspektiv er det slik at jo lenger Israel venter med å angripe Iran, jo vanskeligere vil det bli å utføre oppdraget.

Sist helg tok mullahene et stort skritt i retning av å bli en atommakt da de fyrte opp den kjernefysiske Bushehr-reaktoren. Hva var så Israels reaksjon? UD publiserte en reaksjon om at "handlingen var uakseptabel."

Hvorfor aksepterer vi så det uakseptable? Når man spør høytstående embetsmenn om Bushehr-reaktoren og om Irans kjernefysiske program generelt, begynner de alle, uten unntak, sine svar med "Vel, amerikanerne..."

Bildet: Caroline B. Glick (til høyre), her sammen med Pamela Geller.