Senter mot antisemittisme (SMA) Senter mot antisemittisme (SMA)

Fredspartnerne som aldri har eksistert

Tue, 27 Jul 2010 00:00:00 -0700

Joe Kaufman [1,2] er leder for Amerika mot hat og er grunnlegger av Unge Sionister

Til norsk for SMA ved Jørild Svalestuen

Den 14. februar i år møttes alle de store Palestina-arabiske terroristgruppene i kontorene til Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP) for å ha fredssamtaler. Disse samtalene handlet ikke om fred med israelerne. Nei, dette møtet var for å gjøre opp uenighetene dem imellom, slik at all energi kunne dirigeres på voldelig vis mot Israel. Vesten har vært besatt av å finne en fredspartner for den jødiske staten, men ingen ville ha blitt funnet her.

Det Palestina-arabiske folket kan stort sett inndeles i to leirer: 1) en religiøs terroristleir og 2) en sekulær/nasjonalistisk terroristleir. Medlemmer av det Palestina-arabiske samfunn velger vanligvis side med en av disse, enten gjennom politikk, sosiale anliggender eller vold. Det er få gråsoner innenfor dette.

Den religiøse terroristleiren er dannet fra organisasjoner som springer ut fra Det muslimske brorskap (MB), al-Ikhwan al-Muslimun, en gruppe som ble dannet i 1920-årene i Egypt og som kombinerte fundamentalistisk islam med en med ekstremistisk politisk dagsorden [inkludert tysk nazisme]. Palestinske organisasjoner som passer inn i denne kategorien, inkluderer Hamas og Palestinsk Islamsk Jihad (PIJ). PIJ, selv om den er avledet fra Brorskapet, ble etablert i 1979 med en sterkere tilknytning til de mer voldelige metodene til den iranske revolusjonen som ble skjedde samme året.

Den sekulære terroristleiren består av grupper som faller inn under paraplyen til Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO). De to hovedgruppene som utgjør PLO, er Den palestinske nasjonale frigjøringsbevegelse eller Fatah og Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP). I motsetning til Fatah, som bruker islamsk billedspråk, opererer PFLP ene og alene som en marxist-leninistisk organisasjon.

Alle disse fire organisasjonene, i tillegg til 9 andre, holdt et felles møte i hovedkvarteret til PFLP i februar. Dette møtet kom til etter et egyptisk initiativ om forsoning mellom partene, og etter det som blir betegnet som en «gjenreising av nasjonal enhet». Men i henhold til PFLP, handlet dette mindre om å gjenskape enhet blant de palestinske gruppene enn om å kjempe mot Israel som en samlet styrke.

Som PFLP-leder Rabah Muhana erklærte etter møtet, hadde «en atmosfære der nasjonale interesser plasseres foran gruppens interesser, fått overtaket. Alle gruppene var enige om det presserende behovet for å avslutte splittelsen i den hensikt å konfrontere okkupasjonen.»

Det skal være visst at ingen kjærlighet er gått tapt mellom mange av gruppene, især Fatah og Hamas. I juni 2007 utførte Hamas et blodig kupp mot Fatah, der PLO-gruppen ble kastet ut fra Gazastripen mens omkring 400 personer assosiert med Fatah, ble henrettet. Som denne forfatteren skriver: Fatahs offisielle webside innholder en beskrivende tegning av Hamas-lederne Khaled Mashaal, Mahmoud al-Zahar og Ismail Haniyeh med deres ansikter dekket med bloddråper.

Nå ser det ut som om disse to gruppene kommer sammen slik det har blitt rapportert, og at alle de palestinske terrorgruppene har uttalt støtte til den egyptiske planen. Selvfølgelig varsler ikke dette godt for dem som har vært fast besluttet på å finne en fredspartner for Israel. I henhold til USA og EU, er Fatah den eneste som passer inn i dette programmet, i hvert fall for deres vedkommende.

Navnene til tre av de fire organisasjonene som er nevnt tidligere som representanter for det palestinsk-arabiske folket; Hamas, PIJ og PFLP, kan finnes på terrorlistene som er satt sammen av både USA og EU. Fatah synes å være den eneste som er utelatt fra listene men dette er noe misvisende.

På toppen av terrorlistene finnes al-Aqsa-martyrenes brigade (AMB), som beskriver seg selv som militærfløyen til Fatah. Den ble satt på USA-listen i mars 2002, og på EU-listen i oktober samme år. Gruppen har virkelig en forhistorie med å bruke sivile som skyteskiver via slike metoder som selvmordsbombing. Gruppen har tidligere samarbeidet med slike som Hamas og PIJ.

Mens myndigheter innrømmer en tilknytning mellom AMB og Fatah, arbeider de også for å lage avstand mellom de to i noe som synes som et forsøk på å separere Fatah fra terrorisme. Men det finnes ikke noen avstand mellom Fatah og AMB, fordi de essensielt sett er samme organisasjon.

AMBs websideadresser www.kataebaqsa.org og www.kataebaqsa.ps, er fremdeles aktive, men innholdet i dem har blitt fullstendig fjernet. Dette er ikke noe problem for AMB, da denne gruppen deler den offisielle websiden til Fatah, www.fateh.org Når som helst kan man se AMBs logo på Fatahs hjemmeside sammen med en link til AMBs siste terrorkommuniké som diskuterer AMBs siste angrep og viser til Israel som «fienden».

Øverst på alle Fatahs websider, inkludert AMBs terrorkommunikéer, er det et stort bilde av lederen for Fatah og presidenten for Palestina-arabernes selvstyremyndighet (PA), Mahmoud Abbas. Dette er den samme Mahmoud Abbas som for mindre enn to måneder siden hedret tre falne AMB-drapsmenn som «Shahids» eller hellige martyrer, etter at de drepte en 45-årig israelsk rabbiner, Meir Avshalom Hai. Hai, som ble skutt ned under et angrep mens de kjørte forbi ham 24. desember, etterlater seg kone og syv barn. Abbas besøkte og kondolerte familiene til de døde illgjerningsmennene.

Når de 13 palestinsk-arabiske terroristgruppene møtes i PFLP-hovedkvarteret, gjør de dette med en forståelse av at selv om de kan ha personlige uenigheter seg imellom, så er de alle samlet i et intenst hat mot Israel.

Det er denne forståelsen som driver dem til å velge vold fremfor fred, og det er denne forståelsen som alltid vil lure dem som søker å bagatellisere terroristgrupper og som dytter Israel inn i en overenskomst med fiender, som Fatah, som kun ønsker Israels ødeleggelse.

Noter:

[1] Kilde: http://frontpagemag.com/2010/02/24/an-attempt-to-unify-palestinian-terror 24. Februar, 2010
[2] Beila Rabinowitz, direktør for Militant Islam Monitor, bidro til denne rapporten

Tyrkia øker presset mot kurderne

Sun, 04 Jul 2010 00:00:00 -0700

Tyrkia vurderer å engasjere 500.000 leiesoldater for å bekjempe kurderne

Av Gil Ronen
Oversatt av Per Antonsen

Tyrkia forbereder seg på å hyre inn 500.000 leiesoldater for å få fart på krigen mot kurdiske opprørere, skrev den tyrkiske avisen Aksam sist onsdag. Statssekretær og hovedforhandler overfor EU, Egemen Bagis, sa under et besøk i Brussel at forslaget også kunne bidra til landets kamp mot arbeidsledigheten. Ifølge forsvarsminister Vecdi Gonul var et endelig antall leiesoldater ikke fastlagt. Han sa onsdag at både regjeringen og de militære studerer saken, og hvilken form (den nye strukturen) vil få, vil bli kjent når man har konkludert disse tekniske studiene. I sin nåværende oppbygging har den tyrkiske armeen både vervede og tjenestepliktige soldater. Gonul sa imidlertid at det kunne være behov for en ny lov for å gå over til en vervet hær.

Generalsekretæren for den tyrkiske generalstaben, Ferit Guler, sa fredag at man har begynt forberedende arbeid for å endre grenseavdelingene. Dette gjelder især i sydøst hvor regjeringsstyrker har støtt sammen med PKK i 26 år i kamper som så langt har kostet 40.000 menneskeliv. Dette antallet er om lag ti ganger det antallet som er drept i konflikten mellom Israel og arabiske terrorister i Gaza siden 1967.

Den 19. juni ble 12 soldater drept da det forbudte kurdiske arbeiderpartiet, PKK, angrep en mobil militær enhet i Hakkari-provinsen. Etter dette angrepet sa statsminister Recep Tayyip Erdogan at Tyrkia er bestemt på å bekjempe PKK til siste slutt, idet han lovet at; Vår kamp vil fortsette til denne terroristorganisasjonen er blitt utslettet. De tyrkiske militære sa de hadde drept om lag 120 kurdiske opprørere siden mars, mens 43 medlemmer av de tyrkiske sikkerhetsstyrkene også var drept.

Erdogans parti er kommet under politisk press for å ville selge seg ut til terrorister, som følge av tidligere forsøk på å praktisere en mykere tilnærming til konflikten med PKK.

Kilde: israelnationalnews.com

Relaterte artikler:

Anke fra drapsdømt terrorist avvist

Fri, 02 Jul 2010 00:00:00 -0700

En ankedomstol i IDF har avvist en anke fra Riyadh Arafat, en Hamas- terrorist som sitter fengslet for å ha planlagt et terror-angrep der to soldater ble drept, og flere personer såret. Arafat anket både dommen og straffen, som var to livstidsdommer pluss 30 år.

Arafat ble dømt for å ha planlagt og igangsatt et angrep i 2005 hvor soldatene Yosef Atiah og Ariel Boda ble myrdet, og fire andre personer ble såret. Han kom med ideen til angrepet, han rekrutterte andre terrorister til å gjennomføre skytingen, og han valgte sted for ugjerningen.

(Bildet: en av de to drepte soldatene: Yosef Atiah)

Terroristene kledte seg i IDF-uniformer, og signaliserte til en bil at den skulle stoppe. Deretter åpnet de ild. Etter å ha drept Atiah og Boda dro de for å skyte på en bil nummer to.

Arafat ble også dømt for å ha deltatt i en skyteepisode nær Ariel der en person ble hardt såret.

I sin avgjørelse om å avvise Arafats anke, bemerket retten at terrorangrepene han begikk involverte skyting fra kort hold, på en måte som fratok ofrene all mulighet til å svare eller flykte. Adferden hans viser tydelig at han gjorde alt han kunne for å drepe så mange israelere som mulig.

En av skytterne som deltok i ugjerningen var Hamas-terroristen Suhil Koka, som fikk to livstidsdommer i mars i år. Koka uttrykte ingen som helst anger over sine handlinger, og uttalte i retten: "Jeg anerkjenner ikke denne rett, og jeg anerkjenner ikke staten Israel, og om jeg angrer noe, er det at jeg ikke drepte flere enn to soldater."

Det positive ved dette er jo at han slett ikke trenger å anerkjenne noe mer i livet, hans liv er slutt, og godt er det. Verken Israel eller Norge trenger terrorister i samfunnet.

Koka mente imidlertid at han ikke nødvendigvis vil trenge å sone hele straffen. "Hamas og Al Kassam-brigadene glemmer ikke sine sønner i fengsel. Gilad Shalit er bare begynnelsen." Han refererte til at Hamas krever at Israel løslater over 1000 fengslede terrorister i bytte for den kidnappede israelske soldaten Gilad Shalit.

( IsraelNationalNews.com)

Australia: Scott Ryan taler i Senatet

Thu, 01 Jul 2010 00:00:00 -0700

Til dagsorden - Israel
Senator Scott Ryans innlegg under en dagsordendebatt om den siste tidens hendelser i Midtøsten.

Utskrift fra innlegg i det australske senatet
For noen uker siden ble vi informert om at Israel hadde intervenert på en skandaløs måte for å stanse en såkalt fredskonvoi, ved at kommandosoldater slapp seg løs på en fredelig armada som ikke forsøkte annet enn å bringe humanitær hjelp til Gaza. Unnskyld meg hvis jeg var litt kynisk da jeg først hørte nyheten for, til tross for dager med en sterkt regissert mediekampanje for å rakke ned på Israel og landets forsvar, kom sannheten likevel frem etter hvert. Disse folkene var ikke fredsaktivister, de var agenter for en provokasjon, radikalere som søkte å få i stand en voldelig konfrontasjon da de brøt den lovlige maritime blokaden av Gaza. Jeg var ikke klar over at fredsaktivister var så godt bevæpnet i dette tilfellet med kniver, kjettinger, skytevåpen, Molotov-cocktails og pepperspray. Ved å angripe soldatene på en grusom måte, avslørte de raskt sitt virkelige formål med sine antisemittiske rop, akkurat slik de gjorde ved å nekte å samarbeide med så vel FN som israelske og egyptiske myndigheter, som kunne ha ordnet med forsendelse av humanitære varer til Gaza. Dette var ikke en fredskonvoi. Det var en del av en organisert kampanje for å sverte staten Israel for ikke å ha gjort mer enn hva som ville ha vært forventet av oss i samme sted: Å forsvare sine egne innbyggere.

Blokaden av Gaza er godt rettslig underbygget, men den er også godt basert på det fullstendig legitime behov en stat og en regjering har for å gripe inn på en rimelig måte for å beskytte sine egne borgere for man kan ikke behandle det Hamas-styrte Gaza som om det dreier seg om en rimelig nabo, og ikke på noen måte kan det betraktes om en partner for fred. Denne blokaden er iverksatt for å hindre terroristangrep mot israelske sivile, uavhengig av deres etniske tilhørighet eller tro. Av en eller annen grunn forventer visse mennesker, frivillige organisasjoner og såkalte menneskerettsorganisasjoner, at Israel skal tolerere en mye høyere grad av vold enn i Manhattan, Melbourne eller Manchester.

De som ikke forstår hva Hamas gjør mot uskyldige sivile i Israel, vil jeg inntrengende oppfordre til å reise til Sderot. Se på restene av de rakettene som er blitt avfyrt av Hamas fra Gaza og inn i det nabolaget: De er med hensikt avfyrt fra sivile boligområder i Gaza for å gjøre det vanskeligere å oppdage og forhindre det. Besøk lekeplassene for barn i Sderot som er laget av armert betong. Man har tilfluktsrom som er malte som fargerike slanger i stedet for lekeplasser fordi barna må være i sikkerhet innen sekunder når sirenen gir rød alarm fordi en ny rakett er avfyrt. Snakk med mødrene til barna hos hvem ordet rød skaper frykt på grunn av disse sirenene, og blant hvem mentale forstyrrelser, især angst, stress og depresjon har nådd nivåer som aldri før. Gå og se på skolene som har betongelementer over taket i et forsøk på å begrense blodbadet som forårsakes av terrorister som avfyrer raketter fra bare en kilometers hold, terrorister for hvem en skole ikke er annet enn en blink. Dette er situasjonen for israelske byer langs grensen mot Gaza.

Og hvordan kan det ha seg at vi ikke hører om det brutale styret til Hamas og om hva deres klare og uttalte hensikt er? Det kan ikke være på grunn av naivitet, det kan bare skyldes uvitenhet. Hamas forsøker ikke å skjule sin dagsorden, i hvert fall ikke på hjemmebane. Sannheten er at Israel gikk inn for å holde valg i Gaza. De korrupte palestinske selvstyremyndighetene tapte valget til fordel for terroristorganisasjonen Hamas. Valgspråket til Hamas kan best oppsummeres som; En mann en stemme en gang, for valg holdes ikke regelmessig. Og stakkars dem som måtte forsøke å ta opp konkurransen med dem, for der er det bølleriet og volden som rår, snarere enn valgurnen.

Til tross for mangelen på mediedekning om det virkelige Hamas, bør vi ikke være i tvil om hva det er. Det er en terroristorganisasjon som målbevisst bruker vold mot uskyldige sivile for å nå sitt mål. I denne sammenheng er målet intet mindre enn utslettelse av den jødiske staten og av jødene i sitt hjemland. I hele Israel har Hamas drept tusener, både jøder og muslimer. Splintene fra terrorister forskjellsbehandler ingen. Av den grunn blokkerer Israel denne røverstaten men det gjør også Egypt. Stikk i strid med de oppfatninger som skapes av enkelte reportasjer, forbyr ikke denne blokaden innførsel av mat og medisiner. Den bare sikrer at de materialene som går til Gaza ikke anvendes som verktøy for vold og terror.

Hva var så det virkelige formålet med denne påståtte fredskonvoien? En del av kampanjen hadde til hensikt å delegitimere Israel i Vesten. Den søkte med hensikt å svekke det historiske vennskapet mellom mange vestlige nasjoner og den eneste liberaldemokratiske staten i Midtøsten.

Gjennom det siste tiåret har elementer på venstresiden i Vesten ført en nedrakkingskampanje mot Israel. Ved å utnytte frivillige organisasjoner og tidvis uvitende medier og vestlig mangel på kunnskap om den eksistensielle trussel Israel står overfor, har de gått sammen med andre grupper, inkludert voldelige islamske grupper i Midtøsten som søker å ødelegge Israel. Utbredelsen av akademiske boikotter og bruken av uttrykk som apartheid er alle et forsøk på å oppnå gjennom manipulering av fakta det som Israels fiender ikke har vært i stand til å oppnå med andre midler. Det kunne ikke oppnås gjennom tre kriger og det kunne ikke oppnås gjennom en terrorkampanje mot sivile som er uten sidestykke, så nå søker disse organisasjonene å svekke Israel ved å demonisere og delegitimere landet, ved å svekke dets allianse med andre land for å lamme landet diplomatisk og forhåpentlig å ødelegge det. Det som skjedde var bare det siste av mange mediestunt i den kampanjen.

De som er i tvil om intensiteten i hatet mot Israel og dets folk, bør ta en titt på det som sendes på noen av fjernsynskanalene i landets nabolag. Jeg har sett dramaserier bygget på det historiske makkverket Sions vises protokoller som sendes i fjernsynet som om det var en av såpeseriene vi ser på våre egne TV-skjermer, og fremstilling av en Mikke Mus-liknende dukkefigur som blir drept av jøder i et barneprogram. Og selvfølgelig er der en vedvarende fornektelse av realitetene omkring Holocaust.

Dette er bare noen av eksemplene på den fryktelige antisemittismen som sendes til millioner av mennesker via TV-skjermer, og som er godkjent eller tolerert av Israels arabiske nabostater. Og mens det er Hamas som umiddelbart er i søkelyset på grunn av sin kontroll over Gaza, er det langt fra den eneste overgriperen som skaper og fremmer rasehat.

Den palestinske selvstyremyndigheten har karter på veggen som ikke anerkjenner staten Israel. Jeg har sett dem. Skolebøker som den palestinske selvstyremyndigheten distribuerer til skoler har ingen henvisning til Israel eller til de tre krigene som var rettet mot landet. De har endog finansiert en fotballturnering som er oppkalt etter en fremtredende selvmordsbomber.

Israel og dets folk, inkludert muslimske arabere, lever ikke i den samme verden som vi. De lever i en verden hvor deres naboer forsøker å ødelegge dem med vold. Ingen regjering er perfekt. Ingen stat er perfekt. Men det betyr ikke at man svikter dem som har et behov for sikkerhet. I dette tilfelle er det Israels folk som har det behovet et behov for noe som ikke er mer enn det vi forventer oss i Australia.

En gruppe som kaller seg Australiere for Palestina har kjørt en kampanje som kalles På tide å holde Israel ansvarlig. Israel er ansvarlig overfor sitt folk gjennom demokratiske valg, domsstoler og rettstaten, mens Hamas, Den palestinske selvstyremyndigheten og Israels øvrige naboer ikke er det. Israel har rett til å beskytte seg og kampanjen for å undergrave denne retten må imøtegås.

Og hva som er enda viktigere: Kampanjen må frem i lyset. Løgnene og forvrengningen av fakta og anvendelsen av dobbeltmoral når det gjelder Israels legitime rett til selvforsvar, kan ikke passere uimotsagt.

Kilde: http://www.scottryan.com.au/speeches.php?extend.88

Abbas taler med to tunger

Tue, 29 Jun 2010 00:00:00 -0700

Lederen for PA - de palestinske myndigheter, talte til amerikanske jøder om fred uten hatefull omtale av jøder. Men nøyaktig åtte dager senere, da han var hjemme igjen, ble jødene kalt "våre fiender" på AP's offisielle TV. En uke etter dette fortsatte de å lære barn at hele Israel er "Palestina".

I sin kampanje for en ny arabisk stat retter nå Abbas oppmerksomheten mot de amerikanske jødene. Dette er en omlegging av taktikken. Abbas, hvis doktoravhandling var en fornektelse av Holocaust, fortalte USA's jødiske ledere 9. juni at han sendte delegater til seremonier ved Holocaust-minnesmerker i Russland og i Polen.

"Jeg vil si til alle at disse menneskene led, - og vi lider. Nå vil vi ha fred med hverandre," ble Abbas sitert på. Ifølge Ben Smith på nettstedet politico.com avviste han Holocaust-fornektelse. Han fordømte vold, og anerkjente til og med jødenes forbindelse til Israel, selv om han åpenbart ikke spesifikt mener Tempelhøyden. PA og den arabiske verden generelt har hevdet de senere år at jødiske hellige templer aldri har eksistert.

Blant de 30 jødiske lederne som deltok i middagen i Washington var to høytstående tjenestemenn i den pro-israelske American Israel Public Affairs Comitee (AIPAC), samt lederen for den venstreorienterte politiske lobbyen J Street, som arbeider for forhandlinger med Hamas.

Abbas har nektet å godkjenne at Israel er en jødisk stat, en holdning som ville stride imot det arabiske krav om innvandring for fem millioner arabere som hevder de stammer fra området, - noe som ville bringe jødene i mindretall. Han fortalte de amerikanske jødene at han anerkjenner Israels rett til grensene fra før 1967.

Men hjemme kringkastet PA's egen TV-stasjon 12 dager senere, at "Vestbredden og Gaza har en annen del av Palestina, som er den palestinske kysten som går til Ashkelon i sør, til Haifa ved Karmelfjellet."

"Haifa er en kjent palestinsk havn, som hadde en høy status blant arabere og palestinere spesielt før den falt under Israels okkupasjon i 1948. Nord for den finner vi Akko.Øst for Akko kommer vi til en by med historie og betydning, nemlig Tiberias, som ligger ved den berømte innsjøen Genesaretsjøen."

Jeremy Ben-Ami, direktør for J Street, var begeistret for at "lederen for det palestinske folket forteller jødene her i USA at den eneste løsningen på konflikten er to stater som lever side om side i fred og sikkerhet, med "Vest-Jerusalem" som hovedstad i Israel, og "Øst-Jerusalem" som hovedstad i den palestinske staten.

Da han ble utspurt av andre mer skeptiske jødiske ledere, kunne ikke Abbas forklare direkte hvorfor han nekter å sette seg ned i direkte samtaler med statsminister Benjamin Netanyahu. Abbas har insistert på at Israel skal oppfylle hans krav om en permanent stopp i all bygging for jøder i områder som PA gjør krav på.

Det mest åpenbare problemet for Abba's verter var spørsmålet om oppfordringen til hat, som PA for flere år siden lovet USA en stopp på. Han ga ikke spørsmålsstillerne noen gode svar på eller forslag til hvordan de ville stoppe det som har blitt rutine, hatefulle ytringer og fornektelse av Israels eksistens. Dette forekommer både i lærebøker og i kringkasting. Amerikanske kongressmedlemmer som besøkte Israel i fjor og som var ukjent med fenomenet, uttrykte sjokk da de fikk presentert bevis for at en hel generasjon, alle de unge araberne blir flasket opp i den tro at hele Israel er "okkupert."

Abbas avslørte senere til Associated Press tanken bak sin nye taktikk for å få med seg de amerikanske jødnee. "Jeg mener det er feil å ignoerere disse institusjonene og samfunnene ved å si at de er imot oss, og at vi ikke skulle snakke med dem," sa han. "Nei, vi skal sette oss ned med dem og vi bør prøve å overbevise dem ved å snakke med dem."

Abbas kom også angivelig med uttalelser som fordømte vold, men han ba om at dette ikke skulle gjengis.
(IsraelNationalNews.com)

Terrorister brenner barneleir, Israels skyld?

Mon, 28 Jun 2010 00:00:00 -0700

Gaza-terrorister brenner ned enda en FN-leir og setter håndjern på vaktene. FN-topp antyder at Israel har skylden.

Maskerte terrorister stormet inn i en FN-leir for barn i Gaza tidlig mandag morgen, angrep vaktene og satte håndjern på dem, og satte fyr på stedet. FN-arbeidere sier stedet er sterkt ødelagt.

Angrepet var det andre i sitt slag denne sommeren. I slutten av mai satte terrorister fyr på FN's største sommerleir, og etterlot seg kuler samt et notat med trusler om å drepe John Ging, sjefen for UN Relief and Works Agency (UNRWA) i Gaza.

Ging responerte på dagens angrep ved å be om "endringer i forholdene på bakken, de som genererer slik ekstremisme." Han roste Hamas' redningspersonell for rask reaksjon etter hendelsen.

Logikken blir om vi skal forfølge Gings påstand: Dersom bare Israel hadde oppført seg annerledes hadde verden ikke hatt islamisme og problemene vi har med den. Vi hadde sluppet å stå timevis i kø når vi skal fly fordi man frykter islamisters terrorisme - hadde det ikke vært for Israel.

Ging kom med lignende bemerkninger etter angrepet i mai. Den gangen ga Fatah Hamas skylden for det som hendte, og anklaget den islamistiske terrorgruppen for å "angripe utdanninsprosessen og UNRWA's læringsopplegg.

Hamas har åpnet sine egne sommerleirer som et alternativ til UNRWA. Hamas' leirer fokuserer på opplæring i Koranen og terroristfilosofi, blant annet å hate Israel. Mange gir en halvmilitær opplæring. Eller for å sitere ABC News: Hamas-leirene kjører en anti-israelsk doktrine og militær marsjering, sammen med riding på hesteryggen, svømming og islam. FN-leirene prøver å gi barna håp om en bedre fremtid, et budskap innpakket i lek og moro.

750.000 av innbyggerne i Gaza er barn under 15 år. Omtrent 100.000 barn fra Gaza er med i Hamas-leirer, mens ca 250.000 deltar på FN-leirene.

FN's leirer har blitt kritisert også av andre islamistiske organisasjoner, blant annet Salafistgrupper som anser Hamas for å være for moderat. Salafi-terrorister har stått bak flere titalls tidligere angrep i Gaza, rettet mot musikkbutikker, restauranter, internettkafeer og apoteker.
(IsraelNationalNews.com)

Bånd mellom muslimske organisasjoner og nazisme

Sun, 27 Jun 2010 00:00:00 -0700

TYRKIA: Støttespillere for flotiljen som var ment å skulle bryte Israels maritime embargo på det Hamas-kontrollerte Gaza demonstrerte nylig med hakekorset som sitt varemerke. Teksten på banneret de bar var en takknemlig ytring overfor nazistene, melder nettstedet Thereligionofpeace.com.

Tyrkia var ikke alliert med naziregimet under krigen, men inngikk viktige handelsavtaler som tillot nazi-Tyskland å importere viktige varer. Avtalen ble oppløst ett år før krigen sluttet.

Websiden slår fast at muslimske hellige krigere har begått 15.533 terrorangrep rundt hele kloden siden flyangrepene i USA 11. september 2001.

Tyrkia og organisasjonen IHH, som har bånd til terrorister, organiserte den siste flotiljen den 31. mai. Medlemmer av IHH angrep de israelske kommandosoldatene som skulle hindre skipet Mavi Marmara å fortsette sin kurs mot Gaza. Mange av IHH-medlemmene hadde på forhånd fått trening av terroristgrupper.

Sammenstøtet ga næring til en ny krise i forholdet mellom Tyrkia og Israel. Helt siden den tre uker lange israelske operasjonen Cast Lead mot Hamas' infrasktruktur har dette forholdet kjølnet kraftig.

Tyrkiske talsmenn krever en offisell unnskyldning fra Israels side, og varsler en total kollaps i forholdet de to statene imellom om dette ikke skjer. De samme hevdet også at Mavi Marmara hadde kurs mot El-Arish og ikke Gaza.
(IsraelNationalNews.com)

Dersom Israel går under, går vi alle under

Sun, 27 Jun 2010 00:00:00 -0700

Raseriet over Gaza er en distraksjon. Vi må ikke glemme at Israel er Vestens beste allierte i en turbulent region.

Av José María Aznar
Til norsk for SMA ved Per Antonsen

I altfor lang tid har det nå vært umoderne i Europa å tale Israels sak. I kjølvannet av den nylige hendelsen om bord i et skip fullt av anti-israelske aktivister i Middelhavet, er det vanskelig å tenke seg en mer upopulær sak å gå i bresjen for.

I en ideell verden ville de israelske kommandosoldaters bording av Mavi Marmara ikke ha endt med ni døde og et snes sårede. I en ideell verden ville soldatene ha blitt ønsket velkommen om bord på skipet på en fredelig måte. I en ideell verden ville ingen stat ha sponset og organisert en konvoi hvis eneste formål var å skape en umulig situasjon for Israel, ved enten å tvinge landet til å velge mellom å gi avkall på sin sikkerhetspolitikk og marineblokaden, eller å risikere verdens vrede.

I vårt forhold til Israel må vi kvitte oss med raseriets røde tåke som så ofte tilslører vår dømmekraft. En rimelig og balansert tilnærming burde ta hensyn til følgende realiteter: For det første ble Israel skapt etter et vedtak i FN. Landets legitimitet burde det derfor ikke stilles spørsmål ved. Israel er en nasjon med dypt rotfestede demokratiske institusjoner. Det er et dynamisk og åpent samfunn som gjentagne ganger har gjort det strålende innenfor kultur, vitenskap og teknologi.

For det annet er Israel i henhold til sine røtter, sin historie og sine verdier en fullstendig vestlig nasjon. Det er virkelig en normal vestlig nasjon, men en som er omgitt av unormale omstendigheter.

Som et unntak i Vesten, er Israel det eneste demokratiet hvis eksistens har vært omdiskutert siden opprettelsen. I første omgang ble landet angrepet av sine naboer som brukte konvensjonelle krigsvåpen. Dernest sto landet overfor terrorisme som kulminerte i bølge etter bølge av selvmordsangrep. I dag står landet overfor en delegitimeringskampanje drevet frem av radikale islamister og deres sympatisører, og det står overfor en delegitimeringskampanje med anvendelse av folkerett og diplomati.

Sekstito år etter opprettelsen kjemper Israel fremdeles for sin bare eksistens. Straffet med prosjektiler som regner ned i nord og sør, truet med ødeleggelse av et Iran som tar sikte på å skaffe seg atomvåpen og utsatt for press av både venn og fiende, synes Israel aldri å ha et øyeblikks fred.

Gjennom mange år har Vestens oppmerksomhet forståelig nok vært rettet mot fredsprosessen mellom israelerne og palestinerne. Men hvis Israel i dag står i fare og hele regionen sklir mot en bekymringsfullt problematisk fremtid, så skyldes ikke det mangel på forståelse blant partene om hvordan konflikten kan løses. Vilkårene for enhver fredsavtale er klare, uansett hvor vanskelig det kan se ut for de to partene å gjøre det endelige spranget mot en løsning.

De virkelige truslene mot regional stabilitet finner man imidlertid i fremveksten av radikal islamisme som ser Israels ødeleggelse som oppfyllelsen av sin religiøse skjebne og, som i tilfellet Iran, som et uttrykk for sine ambisjoner om regionalt hegemoni. Begge deler er trusler som ikke bare rettes mot Israel, men også mot resten av Vesten og verden for øvrig.

Problemets kjerne ligger i den tvetydige og ofte feilaktige måten altfor mange vestlige land nå reagerer på i denne situasjonen. Det er lett å klandre Israel for alle feilene i Midtøsten. Noen handler og taler endog som om det kunne oppnås en ny forståelse med den muslimske verden hvis vi bare var rede til å ofre den jødiske staten på alteret. Det ville være en dumhet.

Israel er vår første forsvarslinje i en turbulent region som står i konstant fare for å gli ut i kaos; en region som er livsviktig for vår energisikkerhet på grunn av vår store avhengighet av olje fra Midtøsten; en region som utgjør frontlinjen i kampen mot ekstremisme. Hvis Israel går under, går vi alle under. Å forsvare Israels rett til å leve i fred, med sikre grenser, fordrer en grad av moralsk og strategisk klarhet som altfor ofte synes å ha forsvunnet i Europa. USA viser bekymringsfulle tegn på å bevege seg i samme retning.

Vesten gjennomgår en periode med forvirring når det gjelder utformingen av verdens fremtid. Denne forvirringen er i stor grad forårsaket av en slags masochistisk tvil om vår egen identitet; av det politisk korrektes tyranni; av en flerkulturalisme som tvinger oss i kne overfor andre; og av en sekularisme som, ironien over alle ironier, blinder oss endog når vi står overfor jihadister som fremmer den mest fanatiske inkarnasjon av sin religiøse tro. Å overlate Israel til sin skjebne i dette av alle øyeblikk, ville bare tjene til å illustrere hvor dypt vi har sunket og hvor ubønnhørlig vårt forfall nå synes å være.

Dette kan man ikke la skje. Motivert av behovet for å gjenoppbygge våre egne vestlige verdier idet vi gir uttrykk for dyp bekymring over bølgen av aggresjon mot Israel og idet vi er oppmerksomme på at Israels styrke er vår styrke og Israels svakhet er vår svakhet, har jeg besluttet å arbeide for et nytt initiativ til Israels venner ved hjelp av noen fremtredende mennesker, inkludert David Trimble, Andrew Roberts, John Bolton, Alejandro Toledo (tidligere president i Peru), Marcello Pera (filosof og tidligere president i det italienske senat), Fiamma Nirenstein (italiensk forfatter og politiker), finansmannen Robert Agostinelli og den katolske intellektuelle George Weigel.

Det er ikke vår hensikt å forsvare noen spesifikk politikk eller noen spesiell israelsk regjering. Initiativtakerne vil sikkert til tider være uenige i vedtak som fattes i Jerusalem. Vi er demokrater og vi tror på mangfold.

Det som binder oss sammen er imidlertid en ubøyelig støtte til Israels rett til å eksistere og forsvare seg. For vestlige land å ta parti for dem som stiller spørsmål ved Israels legitimitet, å la dem spille hasard i internasjonale fora med Israels vitale sikkerhetsspørsmål, å la dem gi etter for dem som er imot vestlige verdier, snarere enn å stille seg robust til forsvar for disse verdiene, er ikke bare en alvorlig moralsk tabbe, det er et strategisk feilgrep av høyeste orden.

Israel er en grunnleggende del av Vesten. Vesten er hva den er takket være sine jødisk-kristne røtter. Dersom det jødiske elementet i disse røttene rives opp og Israel går tapt, da er også vi fortapt. Enten vi liker det eller ikke, så er våre skjebner uløselig sammenknyttet.

José María Aznar var statsminister i Spania fra 1996 til 2004.

Kilde: The Times

Det finnes ikke noe palestinsk folk

Thu, 24 Jun 2010 00:00:00 -0700

Provoserende overskrift? Det er mer enn det. Det er sannheten.

Slik begynner Joseph Farah sin kommentar i WorldNetDaily.

Arabiske propagandamakere har som kjent brukt Golda Meirs uttalelse "det finnes ikke noe slikt som et palestinsk folk" som "bevis" for hennes rasisme. Hele verden tror jo i dag at det forholder seg slik. Alle "vet" at Palestina er et land, og palestinerne var det folket som bodde der. Media og politikere har dette som utgangspunkt i all sin drøfting av problemene i regionen.

Men er det sant?

La oss sitere Yassir Arafats nære medarbeider, medlem av PLO's utøvende komité, Zahir Muhsein, i et intervju med den hollandske Trouw 31. mars 1977:

Det palestinske folk finnes ikke. Opprettelsen av en palestinsk stat er kun et virkemiddel i vår kamp mot Israel for å skape arabisk enhet. I realiteten er det ingen forskjell i dag mellom folk fra Jordan, Palestina, Syria og Libanon. Vi snakker om eksistensen av et palestinsk folkeslag kun av politiske og taktiske årsaker. Det er fordi hensynet til de arabiske interesser krever av oss at vi insisterer på at det eksisterer et "palestinsk folk" for å motsette oss sionismen.

Av taktiske årsaker kan ikke Jordan, som er en suveren stat med definerte grenser, gjøre krav på Haifa og Jaffa, mens jeg, som palestiner, utvilsomt kan gjøre krav på Haifa, Jaffa, Beer-Sheva og Jerusalem. Men, i det øyeblikk vi gjenvinner retten til Palestina, vil vi ikke vente et minutt med å forene Palestina og Jordan.

Dette er temmelig klart, ikke sant? Det er enda mer spesifikt enn Golda Meir's utsagn. ... Og det er neppe det eneste av sitt slag. Arafat kom selv med en svært definitiv og utvetydig uttalelse på linje med dette så sent som i 1993. Det demonstrerer tydelig at påfunnet med en palestinsk nasjon er et oppdiktet argument og derfor et rent strategisk bedrag. Den eneste hensikten med det er å ødelegge Israel.

Den samme dagen som Arafat signerte prinsipputkastet på plenen foran Det hvite hus i 1993, forklarte han sine handlinger på jordansk TV. han sa følgende: "Siden vi ikke kan slå Israel i krig, så gjør vi dette trinn for trinn. Vi tar ethvert, og hvilket som helst område i Palestina vi kan få tak i, og så etablerer vi suverenitet der, og vi bruker dette som et springbrett for å få tak i mer. Når så tiden er kommet, kan vi få de arabiske nasjoner til å gå sammen med oss for det avgjørende støt mot Israel."

Hvor mange mennesker det enn er som overbeviser seg selv om at kampen for en palestinsk stat er genuin og at det er nøkkelen til fred i Midtøsten, så bedrar de uansett seg selv.
Via Uriasposten

Israelske fly landet i Saudi Arabia

Wed, 23 Jun 2010 00:00:00 -0700

Et halvoffisiellt iransk nyhetsbyrå hevdet onsdag at IAF, Israels flyvåpen, nylig losset militært utstyr på en base i Tabuk nær den iranske grensen, mens en stor amerikansk styrke har samlet seg i Aserbadsjan, som er på Irans nordvest-side.

Det er mindre enn en uke siden det ble meldt at store amerikanske styrker var på vei gjennom Suez-kanalen lørdag. Det ble også meldt at et israelsk skip sluttet seg til armadaen.

Pentagon toner ned nyhetene, de hevder den amerikanske manøvren var rutine. Men nyheten om at Iran produserer flere titalls pund med 17 prosent anriket uran, er uansett en påminnelse om at tiden renner ut om man ønsker å stoppe Iran fra å bli i stand til å produsere atomvåpen.

Tabuk vil sannsynligvis være den sentrale basen for et israelsk angrep på Iran. I henhold til et islamsk nettsted ble flyplassen stengt for kommersiell trafikk under lossingen, og de sivile passasjerene fikk erstatning, og ble innkvartert på firestjerners hoteller.

I Saudi Arabia er forholdet til Israel blitt det store samtaleemnet. Prince Fahd Ben Sultan er den øverste myndighet i byen, og det hevdes at han er koordinator for samarbeidet med Israel.

Selv om anrikingen av uran i Iran har nådd nærmere 20 prosent nå, er det langt igjen til at det utgjør noen virkelig fare. 20 prosent er langt fra det man trenger for å produsere en atombombe.
IsraelNationalNews.com

DEBKAfile melder at Iran setter seg selv i en krigsberedskap langs grensen mot Aserbadsjan i nordvest. Revolusjonsgarden mobiliserer mot det de kaller en amerikansk og israelsk styrkekonsentrasjon i Aserbadsjan og i Det kaspiske hav, angivelig for å ramme Irans atomfasiliteter. En talsmann for revolusjonsgarden mener de to landene fyrer opp under etniske uroligheter i området for å destabilisere regionen. Aserbadsjan er i kamp mot opprørere.

Aserbadsjan selv har ikke kommentert ryktene. Øyenvitner forteller at den iranske Revolusjonsgarden bringer store mengder militært materiell opp til grensen i nord og mot Det kaspiske hav, som tanks, anti-luftskyts og infanteri.

Tirsdag 22. juni sa dr. Uzi Arad, leder for Israels nasjonale sikkerhetsråd og statsminister Netanyahus nærmeste medarbeider at "den siste runden med sanksjoner mot Iran vedtatt i FN's sikkerhetsråd er utilfredsstillende for å forhindre atomvåpenproduksjonen deres, så til slutt blir det muligens nødvendig med et militært angrep for å sette en stopper for det."

Det finnes også andre mulige grunner for Irans opprustning i området. Verken Israel eller USA har noensinne innrømmet noen fysisk militær tilstedeværelse i nabolandene som grenser til Iran, men sier de baserer seg på elektroniske overvåkningssystemer. Eller Iran kan føle seg tvunget til en reaksjon på den store amerikanske øvelsen i området, med krigsleker sammen med Frankrike og Israel, som inkluderte øving på bombing av iranske mål.
DEBKAfile

Barnevennlig i Jordan

Wed, 23 Jun 2010 00:00:00 -0700

Ny hit blant palestina-arabiske barn

"Palestinas fugler" lager sanger hvor barn ønsker døden velkommen for å komme til paradiset.

Et arabisk barnekor får enormt mange treff på YouTube med sin hit "Når vi dør som martyrer kommer vi til himlen.

Sangen er et opptak på en jordansk TV-kanal for barn, "Palestinas fugler", og sangen har på kort tid blitt en hit blant barna. Gruppen som laget den er blitt en av de mest populære barnegrupper i den arabiske verden.

I videosnutten ser vi en liten brunøyd pike som står foran det som tydeligvis er barn i førskolealder, og synger "Uten Palestina, hva betyr vel barndommen?" Massevis av spin-off og kopier av sangen er laget, noen med jihadister, og med sangen i bakgrunnen.

Se filmsnutten her (youtube)

Journalist Fawzia Nasir al-Naeem skrev i en Saudi Arabisk avis, Al-Jazirah, at denne melodien ser ut til å ha spredd seg over hele den arabiske verden, og den har også krysset havet til Storbritannia og Canada. Hun la til at sangen representerer en ny trend i jihadistenes indoktrinering, ettersom den er barnevennlig i motsetning til tidligere jihadist-programmer.
(Haaretz)

Midtøstenkonflikten - ingen fotballkamp

Sat, 19 Jun 2010 00:00:00 -0700

Journalisten Vilhelm Viksøy skriver en artikkel i Sambåndet online der han nærmest latterliggjør Israels venner.

Han skriver om en erfaring han har med en fotballkommentator som gjorde den feilen å støtte en han etter Viksøys mening ikke burde ha støttet. Bare sammenligningen viser at journalisten ikke skjønner hvilket nivå denne saken ligger på. Det er derfor klart at han heller ikke forstår at det er helt andre grunner som ligger bak vår støtte til Israel enn at vi "heier på dem."

Det er faktisk vanskelig å tenke seg Viksøy i fullt alvor mener det han skriver. Det er lettere å se dette som et følelsesutbrudd og ren synsing. Artikkelen tilfører ikke debatten noe nytt. Selve hendelsen skriver han lite om.

I slutten av mai var det tyrkiske skipet Mavi Marmara på vei til Gaza-stripen, etter eget utsagn med nødhjelp til befolkningen. Så langt kom de aldri. Midt på natten ble de bordet og stoppet av det israelske forsvaret. Ni mennesker ble drept, mange andre skadet.
Tiden etter har vært preget av mange forsøk på å finne sannheten om hva som egentlig skjedde denne natten. Det eksakte svaret får vi kanskje aldri vite.

Med mindre man spør de skikkelige «israelsvennene». Der er svaret tilsynelatende like enkelt hver gang: De har alltid en grunn for å forsvare Israel for at de gjorde som de gjorde - uansett.

Vi kan vel kort og godt slå fast at Vilhelm Viksøy rett og slett ikke har forstått hva dette dreier seg om. Blind er vi ikke. Tvert imot ser vi klart at Israel har sine feil. Som alle andre stater i verden er Israel styrt av levende mennesker. Mennesker gjør feil, om de aldri så mye prøver å gjøre det rette. Men hva som er rett og galt er det i alle fall ikke følelsene som bestemmer. Ei heller er det noen gitt å kunne se inn i fremtiden. Den som hadde fasiten hadde jo greid å få til fred i Midtøsten.

Vi "heier" ikke på noen i Gaza-problematikken. Det er en alvorlig og tragisk situasjon, ikke minst er det tragisk for menneskene på Gaza, som blir gisler i denne situasjonen. Hamas' gisler.

Det vi derimot slår ned på, og kommer til å fortsette med å slå ned på, er den uforståelige skjeve mediadekningen det får når noe skjer med Israel. Blant annet. Jeg kan ikke se at Viksøy noe sted i artikkelen problematiserer det. Han har heller ingen forklaring på at Tyrkia snur mer og mer bort fra Vest, men omfavner Israels fiender, og blir mer muslimsk. Det er en vesentlig del av saken. Han nevner ikke med en setning at de IDF-soldatene etter hans mening burde "legge i bakken" hadde forbindelser til muslimske terroristorganisasjoner, og han tar ingen høyde for at en soldat med våpen som føler seg truet på livet, selvfølgelig vil forsvare seg med de midler han synes er nødvendig i den aktuelle situasjonen. Sett i Viksøys lys, i ettertid, var det etter hans mening et feil valg. Det er godt mulig at soldatene som skjøt, vurderte dette mer realistisk enn Viksøy.

Bestandig, hver eneste gang noe skjer mellom Israel og deres fiender, går det få minutter før de fleste av Europas medier samstemt fordømmer Israel, - sammen med alle araberstatene og FN. (Det kan i parentes bemerkes at visse araberstater denne gangen har vært mindre fordømmende enn Europa, og Norge i særdeleshet.)

Parallellt med fordømmelsene skjer det økning i det jøder over hele verden må tåle av mobbing, trakassering og vold. Også drap på jøder forekommer, uten noe annet motiv for drapet enn at de er jøder. Dette har en sammenheng. Den ser ikke Viksøy.

Vi er uenige med Viksøy, og vi er det på et solid grunnlag. Å delegitimere, latterliggjøre, eller som Viksøy gjør, banaliserer og fordummer så han får det til å ligne en fotballkamp, blir lite saklig. Dette gjelder menneskeliv, det gjelder en krig som har pågått siden 1948 på mange fronter.

For oss dreier ikke dette seg om hvem som spiller best og vinner fotballkampen. Det dreier seg om rett og galt, i dypeste forstand. Det dreier seg om hvem vi støtter, hvilke krefter vi ønsker skal få slippe til i samfunnet. Det dreier seg dypest sett om Europas fremtid. Våre barns liv. Israel er, om man tør innrømme det eller ei, i kamp mot representanter for en ideologi som også truer vårt samfunn. Hvem vi "heier på" har ingen betydning for utfallet av kampen i Midtøsten.

Men det har betydning for oss. For deg og for meg.

Og det dreier seg om rett og galt i forhold til en flere tusen år lang historie i området, som nå er gjenstand for en ekstrem historieforfalskning og fortielser fra akademikere, politikere og media. Det dreier seg om hele vårt kulturelle grunnlag. Hele Europa, USA, Sør-Amerika, Australia og store deler av Asia er bygget på den kulturen som blomstret i Israel, og som frembrakte det ypperste av filosofi og moralsk og etisk tankegods.

Sensur fra FN

Fri, 18 Jun 2010 00:00:00 -0700

FN viser anti-israelsk film fra flotiljen, Israel nektes å besvare

Det er en underlig verden vi lever i. Aldri har det vært snakket så mye om menneskerettigheter og demokrati, for ikke å snakke om moral og jus, på internasjonalt nivå. Man vil så gjerne fremstå som moralsk høyverdig. Krigsforbryterdomstoler har blitt opprettet, man har fått en menneskerettighetsdomstol, og det er ekspertpaneler i alle kanaler. Kyniske jurister og fromme klerker overgår kjedelige forskere i taletid og engasjement. Noen truer med rettsak, andre med helvete, fra før har vi Irans lille store mann som truer med krig. Alle har en mening som er viktig å få frem. Og det fort.

Fordi informasjon i dag kommer så raskt frem, kan alle være eksperter. De kan snakke om krigsforbrytelser ikke bare straks en hendelse har skjedd, men til og med før man har avdekket hva som egentlig hendte. Informasjonsstrømmen blir farlige verktøy i hendene på krefter som har en agenda.

En agenda har i alle fall FN. Ser man på antallet resolusjoner som fordømmer Israel, er de svært tallrike. Tilsvarende resolusjoner overfor arabere er svært få. Grunnen er ikke vanskelig å finne. Alle vet det egentlig. I FN har alle stater én stemme, både de som er demokratiske, og de som ikke er det. Røverstater har like mye å si som moralsk høyverdige stater. Dette er demokratiets store svakhet og svøpe. Det var ikke bare Churchill som så dette klart. Det er neppe én mediaperson i verden som ikke er klar over dette faktum.

Tilbake til taktikken man bruker. I en verden hvor informasjon flyter mer eller mindre fritt, er det overhodet mulig å ensrette informasjon?

Når venstreradikale styrer media og politikk, og disse i lang tid har arbeidet samstemt for å oppnå en konformitet og politisk korrekthet er svaret ja, det er mulig. Selvfølgelig ikke hundre prosent. Det er alltid nettsteder som alltid vil gi utfyllende informasjon, og det er en masse mennesker som drar slutninger og ikke er så snare til å dømme. Men det er vanskelig under det enorme presset av ensrettet informasjon å skulle danne seg et objektivt bilde av nyhetene.

Så kan man spørre: hva skal til, rent konkret, for eksempel for å gi inntrykk av at en hendelse er i strid med etiske spilleregler, juridiske lover, eller hva det skulle være, dersom man ønsker det, selv om det finnes en mengde informasjon som gir et helt annet bilde av saken?

Svaret er skremmende. Historikeren, forfatteren og motstandsmannen Ragnar Ulstein sier om mediasituasjonen i Norge i dag: "det einsretta hører diktaturet til." Svaret er sensur. Man unnlater å publisere informasjon som ikke passer inn i det bildet man ønsker å vise. Det får ikke hjelpe at det ikke stemmer med virkeligheten. Det er nesten ikke til å tro.

Her skal vi se et grellt eksempel på ensretting. En ensretting som kan minne om sensur under Jernteppet. Dette er ikke om Arbeiderbladet i Innvik, det er et organ under De forente nasjoner, organisasjonen som skulle være uhildet, om noen.

FNs korresponentsammenslutning hadde nylig en filmfremvisning der de viste en film for utenlandske journalister. Hensikten var å vise at Israel angrep uskyldige aktivister. En forspørsel fra Israel om å få vise en film i tillegg, som ville sette hendelsene i den første filmen i et mer riktig lys, ble først godkjent, men så nektet i siste minutt.

Filmvisningen var iscenesatt av presidenten for sammenslutningen, Giampaolo Pioli. Han inviterte korrespondenter til å se "et israelsk angrep på menneskerettighetsaktivister."

Filmopptaket var gjort av en av passasjerene på en flotilje som dro for å bryte Israels marineblokade av det Hamas-kontrollerte området. Israelske kommandosoldater bordet skipene etter at de nektet å endre kurs og legge til kai i Ashdod, etter en fredelig forespørsel om dette. På ett skip, nemlig Mavi Marmara, ble soldater angrepet med vold av tyrkiske aktivister som brukte kniver og slagvåpen. Dette førte til et sammenstøt hvor ni passasjerer ble drept og flere ble såret, både passasjerer og soldater.

Filmen viser israelske tropper forberede seg for å borde skipet, så skifter det til en scene hvor passasjerer får behandling for skader.

Mirit Cohen, talsmann for Israels FN-delegasjon, ba om å få være med på arrangementet og å få vise en film som var gjort klar av Det israelske forsvaret. IDF har offentliggjort en film som viser medlemmer av den tyrkiske gruppen IHH, som har bånd til terrorister, angripe soldater med metallklubber. De kaster også en soldat over bord. En annen film viser skipets øverste offiser bekrefte at det voldelige angrepet på soldatene var overlagt.

Gruppen fra FN aksepterte opprinnelig Cohens forespørsel og ga tillatelse til å vise den israelske filmen. Men bare to timer før arrangementet skulle begynne, fikk Cohen beskjed fra Pioli at han kom til å droppe den israelske filmen. Han tilbød å vise Israels side av saken en annen gang.

Israel leverte torsdag en klage til korrespondentene. "Det er svært uetisk å tilby en ensidig aktivist FNs media-fasiliteter for å vise video produsert av dem, mens man samtidig aktivt tar fra en medlemsstat i De forente nasjoner muligheten til å besvare dette i sanntid."

Cohen skrev videre at bestemmelsen om å avlyse visningen av den israelske videoen med bare to timers varsel "reiser alvorlig tvil omkring beveggrunnen bak beslutningen." Cohen krevde en offisiell beklagelse for hendelsen.
(IsraelNationalNews.com)

Mer informasjon:
Haaretz: IHH Leader tells Gaza flotilla activists to "throw IDF soldiers into the sea"
The Weekly Standard: The Terror Finance Flotilla
IsraelNationalNews: Terrorists on Flotilla confirmed
Youtube: Peaceful activists lie
Youtube: Peaceful activists attacking flotilla - Gaza

Gaza-debatten på Visjon Norge

Thu, 17 Jun 2010 00:00:00 -0700

Gaza-debatten på Visjon Norge
Vi vil gjerne informere dere om Gaza-debatten som holdes på Norge Idags årsmøte torsdag den 17. juni kl. 17.30-19.30. Debatten skal holdes på Bildøy bibelskole ved Bergen. Alle som har anledning til å møte opp er hjertelig velkommen. Debatten direkteoverføres på fjernsyn av Visjon Norge.
Israelvenner møter en velkjent Israel-kritiker. Venstresidens Gaza-aktivist, Erling Folkvord, som i likhet med NRK fikk kalde føtter og hoppet av den tyrkiske jihad-ekspedisjonen og gikk i land på Kypros. Han møter FrPs byråd i Oslo, Sylvi Listhaug, og Dr Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme.

SMA-info 2-2010
SMA-info er sendt ut nå, og vi ber dere alle om å benytte innholdet i bladet til å støtte Israel med saklige og veldokumenterte fakta som dere finner der. De av dere som ennå ikke har betalt abonnementet, bes om å gjøre det da vi har trykkeri- og portoregninger å betale. Vi ber også alle som kan om å støtte SMAs arbeid så mye dere kan, for nå gjelder det å bistå jødene i den krigen som tiltar i styrke, og å forebygge det jødehatet som sniker seg frem under et falskt teppe av kritikk mot Israel, og som blir mer og mer en politisk mote blant samfunnstopper.

Gave til jødene i Israel
Det er med stor glede vi kan informere om at vi denne uken har sendt $ 30.000 (om lag kr 180.000) til trengende i Israel. Det er spesielt viktig å markere vår støtte til jødene i Israel i en tid hvor mange føler behov for å rakke ned på dem. Vi går som vanlig mot strømmen for å formidle sannheten til mennesker vi vet holder fast på den.

SMAs-internettside
Vi er glad for å kunne informere om at web-siden til SMA daglig gir ny informasjon og fakta som kan brukes i deres støtte til Israel. Alt på weben kan brukes, og nevn gjerne at det er hentet fra SMAs web-side.

Seminarer i Norge
SMA har hatt en del seminarer rundt omkring i Norge den siste tiden, og vi er meget tilfreds med oppmøtet og interessen. Vi ber dere som vil ha foredragsholdere fra SMA om å melde fra i god tid. Vi har kvalifisert personell som kan gi saklig og viktig informasjon som man kan bruke som en motvekt til den tsunamien av propaganda som nå foregår mot jødene og Israel i riksmediene. Vi kan også gi forelesninger i generelle emner som jødedom, forholdet til islam osv., til elever og grupper, etter behov.

Vi takker dere alle for at dere støtter SMAs arbeid og ser hvor viktig det er for både jødene og Norge å bremse og forebygge denne lokale, men alvorlige bølgen av propaganda og jødehat som mange ikke-opplyste mennesker kan risikere å bli påvirket av.

Med G-ds velsignelse,

Med vennlig hilsen,
Senter mot antisemittisme (SMA)
dr. Michal Rachel Suissa, leder

Et Vesten uten Israel finnes ikke

Tue, 15 Jun 2010 00:00:00 -0700

Fra Israel Today, 15. juni 2010
Til norsk ved Per Antonsen

En gruppe respekterte tidligere statsledere og akademiske personligheter kom sammen i Paris tidligere i denne måneden for å ta initiativ til å opprette Israels venner. Hensikten er å bekjempe delegitimeringen av staten Israel.

Gruppen ble ledet av den tidligere spanske statsminister Jose Maria Aznar, og også Nobelprisvinneren og tidligere regjeringsleder i Nord-Irland, David Trimble var med, samt den tidligere president i Peru, Alejandro Toledo, den italienske filosofen Marcelo Pear, den britiske historikeren Andrew Roberts og den tidligere amerikanske FN-ambassadør John Bolton.

Gruppen sendet ut en pressemelding før møtet, og ga der uttrykk for sin forferdelse over "den delegitimeringen uten sidestykke som den jødiske staten Israel har blitt utsatt for av sine fiender. Dette har på en pervers måte blitt godtatt av en rekke internasjonale myndigheter.

Initiativet til å danne gruppen Israels venner er forskjellig fra andre pro-israelske bevegelser, men den supplerer dem, fordi det er fremmet av mennesker som ikke er jøder og motivasjonen deres er en dyp overbevisning om at Israel er en del av den vestlige verden. Israel er i dag faktisk en grunnleggende faktor for Vestens fremtid, påpekte grunnleggerne.

Aznar, Trimble, Bolton og de øvrige sa at "selv om de anser den israelsk-arabiske fredsprosessen som viktig, tror de at den får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens islamsk terror og iransk atomopprustning utgjør en langt større trusel mot verdens fred og stabilitet."

Under stiftelsesmøtet i den franske hovedstaden understreket gruppen at det ikke er galt å være uenig med Israel, men at slik uenighet over politiske spørsmål aldri bør brukes som unnskyldning for å stille spørsmål ved Israels rett til å eksistere, landets legitimitet og dets nasjonale rettigheter.

De konkluderte med å erklære at uten Israel finnes det ikke noe Vesten.

Nyheten om initiativet ble alvorlig fortiet av mediene, ettersom det fant sted mindre enn en dag etter Israels bording av nødhjelpskonvoien "Free Gaza" som forsøkte å bryte Israels blokade av Gazastripen, som er styrt av Hamas.

David Trimble er senere blitt nominert som en av to utenlandske observatører i undersøkelseskommisjonen Israel har oppnevnt for å granske det som skjedde under bordingen av konvoien.

Kilder:
Israel Today
Jerusalem Post